Advokatfirmaet Berngaard har kompetansen du trenger ved inngåelse av IT-kontrakter, for å sikre rettigheter knyttet til teknologi og ved konflikthåndtering. Våre advokater har lang og bred erfaring med IT-kontrakter og har god forståelse for de tekniske, kommersielle og strategiske sidene av IT-prosjekter.
I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva man bør være obs ved kjøp og salg, utvikling, lisensiering eller bruk av IT-tjenester.
IT-kontrakter
For å ta fatt i IT-kontrakter forutsettes en viss juridisk kompetanse samt faginnsikt. Dette er bakgrunnen for at avtaleparter bør søke bistand før avtaler vedrørende IT-tjenester av et visst omfang og kompleksitet inngås.
Det er spesielt to forhold som er av viktige ved innledende fase av et potensielt kontraktsforhold; valg av riktig kontrakt og utforming av kontrakt.
Man kan utforme egne kontrakter, velge en av partenes standardiserte kontrakter eller standardkontrakter fra andre aktører.
Standardkontrakter
Det er viktig å avklare hvilken kategori kontraktsforholdet omfattes av, særlig dersom partene benytter seg av en standardkontrakt, for å kunne velge riktig kontrakt. Det kan skilles mellom overdragelse/kjøp, lisensiering, utvikling, konsulentbistand og drifts- og vedlikeholdstjenester.
Utviklingsmetode vil også innvirke på valg av kontrakt da enkelte kontrakter er utformet for smidig utvikling, mens andre er bedre egnet for bruk av fossefallsmetoden.
De norske aktørene Digitaliseringsdirektoratet (Digdir, som tidligere het Difi), IKT-Norge og Den norske dataforening (Dataforeningen) tilbyr ulike standardkontrakter for IT-tjenester.
Digdir er en offentlig aktør som står for utformingen av statens standardavtaler (SSA). Deres standardavtaler er hovedsakelig utformet for det offentlige, men er også i stor grad benyttet av private. Kontraktene er utformet etter innspill fra leverandør- og kundesiden.
Dataforeningen er et forum og fagmiljø av og for profesjonelle og avanserte brukere av IT. Representanter fra kunde- og leverandørsiden har tatt del i utformingen av deres kontrakter, samt juridiske aktører med praktisk erfaring.
IKT-Norge er en interesseorganisasjon bestående av medlemmer med ulik erfaring og kunnskap innenfor IT. IKT-Norge representerer leverandørsiden.
Standardavtalene inneholder også utkast til vedlegg. Disse vedleggene er i liten grad utfylt. Dersom standardkontrakter benyttes, er det svært viktig at vedleggene til kontrakten tilpasses det aktuelle kontraktsforholdet. Partene kan også i vedleggene avtale endringer til avtaleteksten.
Her er en oversikt over hvilke standardavtaler som finnes:
Hva bør du være obs på ved inngåelsen av en IT-kontrakt?
Begge parter har mulighet til å påvirke kontraktsforholdet gjennom kontraktens innhold. I den ideelle verden vil kontrakten være fullstendig balansert og like fordelaktig for begge parter. Realiteten er ofte slik at den ene part er bedre stilt etter kontrakten. Det er enkelte punkter man bør være ekstra obs på ved inngåelsen av en IT-kontrakt.
1) Ansvaret for feil eller mangler
Normalt sett påhviler ansvaret for feil eller mangler leverandøren inntil overtakelsen. Etter overtakelse vil risikoen for feil eller mangler overføres til kunden. Det er derfor viktig at kontrakten klarlegger når produktet formelt er overtatt og hvilke virkninger dette får.
2) Tredjeparts rettigheter
Det er viktig at kontrakten tar hensyn til tredjeparts rettigheter og ansvarsforholdet dersom rettighetene til en tredjepart krenkes. For eksempel kan bruk av en kildekode man ikke har rettigheter til, lede til ansvar overfor opphaveren av kildekoden. Det er derfor viktig å redegjøre for hvem som har ansvaret for tredjepartens rettigheter og når dette ansvaret utløses.
3) Hvem får tilgang og eierskap til kildekoden?
Noen ganger har kunden behov for å ha eierskap til kildekoden, andre ganger er ikke det så viktig. Eierskap til kildekoden har betydning for mange rettigheter og plikter etter avtalen. Ønsker man eksklusivitet eller fordelen med å være en av mange som skal bære kostnader ved vedlikehold og videreutvikling? Spørsmålet har konsekvenser for mange rettigheter og plikter etter avtalen og bør derfor tenkes nøye igjennom.
4) Endringer i tjeneste og avtale
På hvilke vilkår kan tjenestens innhold endres? Kan prisen opp- eller nedreguleres? Dette er spørsmål som bør være regulert i kontrakten. I enkelte avtaleforhold og spesielt de langvarige, er det mer sannsynlig at behov vil endre seg underveis. Det er da ekstra viktig at kontrakten regulerer endringshåndtering på en god måte.
5) Tvisteløsning
Gode kontrakter skal motvirke konflikt, men selv med gode kontrakter kan det oppstå en tvist.
Partene kan velge å avtale at tvisten skal løses ved voldgift. Det er både fordeler og ulemper ved voldgift. Voldgift er et privat tvisteløsningsorgan som i utgangspunktet behandler saker uten innsyn for offentligheten. Alternativet til voldgift er tvisteløsning er en offentlig prosess for den alminnelige domstolen.
Ved tvist om kildekoden eller andre uenigheter rundt partenes forpliktelser, bør det avtales hvordan tvisten skal håndteres. Dette kan gjøres ved bruk av en kildedeponeringsavtale, som innebærer at kildekoden overføres til en uavhengig tredjepart inntil tvisten er løst.
Sikring av rettigheter overfor tredjeparter
I tillegg til å sikre rettigheter til teknologi gjennom en kontrakt, finnes det også andre måter å sikre teknologirettigheter overfor tredjeparter. Teknologi kan bestå av flere komponenter som hver for seg kan sikres, slik som kildekode og design.
Åndsverk, det vil si litterære og kunstneriske verk av enhver art, herunder datamaskinprogrammer, oppnår automatisk vern etter loven. I kraft av opphavsretten får skaperen av åndsverket enerett til å råde over verket. Det vil si at ingen kan offentliggjøre, overdra eller profittere på verket uten skaperens tillatelse.
Design, varemerke og oppfinnelser kan beskyttes ved å sende søknad til Patentstyret. Søknaden kan omfatte andre land enn Norge. En av fordelene med å oppnå beskyttelse hos Patentstyret, er at dette kan fungere som bevis og dermed motvirke fremtidig konflikt.
Advokatfirmaet Berngaard
Advokatfirmaet Berngaard ble grunnlagt i 2007, og har som mål å være en annerledes stemme i en konform bransje. Vi setter verdier og mennesket i sentrum, enten det er kunder eller egne ansatte. Dette gjør vi fordi vi tror fremtidens advokater er drevet av mer enn bare fag og penger.
Våre forretningsområder inkluderer eiendom, teknologi og media, innen offentlig sektor, gründervirksomheter og SMB. For å sikre at du som kunde når dine mål, vektlegger vi faglig forståelse for dine behov i tillegg til dyp innsikt i forretning og juss.
Advokatfirmaet Berngaard er et ambisiøst advokatfirma som ønsker å skape bærekraftige løsninger.
Advokatbistand knyttet til IT-juss
Advokatfirmaet Berngaard kan bistå deg på alle områder innenfor IT-juss, ved utarbeidelse og bearbeidelse av enhver IT-kontrakt, ved søknader til Patentstyret, ved forhandlinger, mekling og tvisteløsning. Slik er du sikret at dine rettigheter er ivaretatt.
Har du behov for bistand ved kartlegging av dine behov, utarbeidelse av IT-kontrakter, sikring av rettigheter knyttet til din teknologi eller andre spørsmål? Ta kontakt med en av våre advokater i dag!
