Statsbudsjettet 2023: Regjeringen tar krafttak
Regjeringen Støre har i dag lagt frem forslag til statsbudsjett for 2023. Budsjettet byr på noen overraskelser, men bærer samtidig preg av at regjeringen avventer skatteutvalgets rapport som er ventet i desember.
Overraskende økning av arbeidsgiveravgift for inntekter over kr 750.000 , samt økt utbytte- og formuesbeskatning er noen av endringene regjeringen foreslår. Totalt legger regjeringen frem forslag om netto skatte- og avgiftsskjerpelser på 44,8 milliarder kroner for kommende budsjettår.
I dette nyhetsbrevet kaster vi et blikk på noen av de endringer vi synes er særlig interessante og relevante.
Skattlegging av privat konsum i selskap – «Monsterskatten»
Nye regler om skattlegging av privat konsum i selskap ble sendt på høring i vår, med høringsfrist 1. august. Det har vært stor oppmerksomhet rundt endringsforslaget, og endringen har blitt kalt «monsterskatten» i media. Det har kommet inn så mange høringsuttalelser at departementet ikke har rukket å gjøre klarforslag til innstilling for statsbudsjettet, og den varslede endringen er derfor utsatt til tidligst 1. januar 2024.
Privat bruk av et selskaps eiendeler skal alltid rapporteres og beskattes etter dagens regler. Dersom aksjonæren bruker selskapets formuesobjekter privat eller overtar formuesobjekter fra eget selskap til underpris, skal selskapet uttaksbeskattes og aksjonæren beskattes for utbytte. Dersom aksjonærene har gitt uriktige opplysninger, eller latt være å gi opplysninger, kan det ilegges tilleggsskatt.
Forslaget er ment å forenkle Skatteetatens kontrollarbeid og sikre bedre etterlevelse av reglene. Forslaget skal forsøke å hindre at private aksjonærers kostnader til boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly og helikopter dekkes av aksjeselskaper. Det er forslått en utvidet uttaksbeskatning av selskapet og utbyttebeskatning av aksjonærene. Forslaget innebærer at en personlig skattyter med bestemmende innflytelse (50 % direkte eller indirekte eie eller kontroll) i et selskap i utgangspunktet skattlegges som om han har brukt formuesobjektet hele året. Det eneste som forhindrer beskatningen er dersom eiendelen er i bruk i inntektsgivende virksomhet.
Det er foreslått en høy sjablongmessig beskatning. For bolig- og fritidseiendom er foreslått sjablong 0,5 % per uke av det høyeste av omsetningsverdi (takst, mv. fra uavhengig verdsetter) eller anskaffelseskostnad tillagt påkostninger. Når det gjelder båt, fly og helikopter er foreslått sjablong 2 % per uke av anskaffelseskostnaden tillagt påkostninger.
Privat utleie til aksjonær vil bare redusere sjablongbeskatningen krone for krone, selv om den skjer til markedspris. Det er foreslått at aksjonærene skal anses for å ha disposisjonsrett over eiendelen også når den er uvirksom pga. rehabilitering, på verksted eller i opplag.
Sjablongen vil bli inntektsført som uttak i selskapet og som utbytte for aksjonæren. Det foreslås at utbyttet fordeles likt mellom aksjonærene.
Skatteetaten har alltid vært svært oppmerksomme på mulig privat bruk av selskapets eiendeler, og vi ser at det stadig er enkelte som særlig har hytter, fritidsleiligheter og båter som kun blir brukt privat i aksjeselskap. Dersom dette ikke er rapportert riktig til skattemyndighetene er det også i dag stor fare for at forholdet blir oppdaget og at det blir ilagt tilleggsskatt, i tillegg til utbytteskatt.
Vi anbefaler, som tidligere, at private eiendeler eies på privat hånd. Vi bistår gjerne med overføring av eiendelene, og gjerne i god tid før 1. januar 2024.
Arbeidsgiveravgift på lønninger over kr 750.000
Det er foreslått å innføre ekstra arbeidsgiveravgift på 5 % på inntekter over kr 750.000, for alle arbeidsgiveravgiftsoner. Ordinær arbeidsgiveravgift er i dag 14,1 % i sone 1, som er den største delen av landet. Det er lavere satser i avgrensede geografiske områder. Ordinær arbeidsgiveravgift vil for 2023 være 19,1 % på lønnsinntekter over kr 750.000. Som følge av det nye trinnet vil maksimal marginalskatt på lønn øke fra 53,9 % i 2022 til 55,8 % i 2023.
Dette er et situasjonstilpasset tiltak for å bidra til inndekning av de ekstraordinært store utgiftene for statsbudsjettet for 2023. Regjeringen anslår at økningen vil gi en provenyøkning på 7,7 milliarder kroner påløpt og 6,4 milliarder bokført i 2023 for arbeidsgivere i privat sektor. For offentlig sektor er det satt av et sjablongmessig beløp i statsbudsjettet som skal dekke kostnadene med den økte avgiften.
Merkbar endring for aksjeinntekter og formue – uten tilpasningsmuligheter før årsskifte
Den meste sentrale skattesatsen, skatt på alminnelig inntekt og selskapsskatt, er i Støreregjeringens forslag holdt uendret på 22 %.
Derimot har regjeringen foreslått et ytterligere krafttak fra 2022 nivået i utbytte- og gevinstbeskatningen og for formuesskatten. Til overmål, endringene i utbytte-og gevinstbeskatningen skal etter forslaget inntre fra i dag, 6. oktober 2022.
Endringen i effektiv utbytte- og gevinstskatt skatt ble fjor økt fra 31,7 % til 35,2 %. I Støreregjeringens forslag for 2023 er oppjusteringsfaktoren satt til 1,72, opp fra 1,6. Effektiv utbytte- og gevinstskatt for 2023 blir i tilfelle 37,84 %. Medregnet selskapsskatten på 22 % blir marginalskatten 51,5 %, mot 49,5 % i 2022. Støreregjeringen har med forslaget krysset grensen på 50 %. I lys av varslede endringer er passeringen av 50 % neppe oppsiktsvekkende i seg selv, men markerer likevel et tydelig skille i graden av skattebelastning.
Støreregjeringen fikk allerede i 2022 budsjettet kritikk for økning i differansen til ordinær kapitalinntekt på alminnelige inntekter (22%). Støreregjeringen uttaler i budsjettet for 2023 at store forskjeller i skattesatser kan skape uheldige spenninger i skattesystemet, men at den samlede effekten neppe vil bli så stor som fryktet. Vi er ikke helt enig. Med den betydelige forskjellen som nå foreligger vil man oppleve vridningseffekter.
Den største overraskelsen er at økningen i utbytte- og gevinstbeskatningen er foreslått å gjelde fra og med fremleggelsen av statsbudsjettet, altså 6. oktober. Regjeringen viser til skattebetalerens adferd i fjor da de forrige økningene ble varslet. Mange valgte den gangen å vedta et utbytte før årsskiftet, og før skatteøkningen inntraff. Med regjeringens grep vil ikke dette være mulig i år.
Når det er sagt så er Støreregjeringens grep likevel problematisk. Det er omlag 3 måneder igjen av året. Det er de facto mange generalforsamlinger som venter med utbyttevedtak til slutten av året, uavhengig av «skattepolitikk» og mulig tilpasninger. At man har ventet er snarere begrunnet i selskapsinteressen og forsiktighetshensyn. Formuesskatten har også blitt en faktor som presser selskapenes mulighetsrom, og som balanseres av mange eiere gjennom året. Effekten nå er at alle de som har ventet med utbyttevedtaket får en uventet skattebyrde det ikke har vært mulig å planlegge for. For personlige aksjonærer vil også 6. oktober være et skjæringspunkt for aksjegevinster. Solgte du i går vil skattesatsen være 35,2 %, men et salg i dag vil gi en skattesats på 37,84 % om forsalget vedtas. For noen kan det samtidig være verdt å vurdere om man skal ta et eventuelt tap allerede i år, i den grad man skal finne noe positivt om forslaget.
Støreregjeringen foreslår å øke formuesskatten ytterligere. I lys av både Hurdalplattformen og diskusjonen omkring formuesskatt for øvrig var forslaget ventet. Det er for det første foreslått å øke å øke verdsettelsen av aksjer og næringseiendom fra 75 til 80 %. Samtidig er det foreslått at satsen for formuer opp til 20 millioner kroner økes fra 0,95 til 1 %. For formuer over 20 millioner foreslås det ingen endringer i satsen, dvs. 1,1 %. Isolert sett gir dette en merkbar endring i betalt formuesskatt som sådan. Når man i tillegg føyer til den allerede omtalte økningen i utbytteskatten, står man overfor en betydelig økning i skattebelastningen for mange næringsdrivende.
Regjeringen har for øvrig forslått en særskilt reduksjon for verdsettelsen av «direkte eide driftsmidler». Det er foreslått at direkte eide driftsmidler skal verdsettes til 70 %, og ikke 80 % som for aksjer og næringseiendom. Forslaget vil få betydning for driftsmidler eid i Enkeltmannsforetak (ENK).
For ordens skyld, Regjeringen har foreslått enkelte justeringer i trinnskatten. Inntekter under kr. 750.000 vil oppleve en skattelette og noe økt skatt for inntekter over kr. 750.000. For næringsdrivende er det også verdt å nevne at skattefavorisert pensjonssparing for næringsdrivende er foreslått justert med positivt fortegn. Det er foreslått at også sparing for inntekt mellom 0 - 1 G medregnes, ikke kun mellom 1- 12 G som i dag.
Grenseoverskridende omorganisering
For enkelte former for grenseoverskridende fusjon og fisjon stilles det, i tillegg til vilkår om skattemessig kontinuitet i Norge, vilkår om skattemessig kontinuitet i utlandet. Dette innebærer at skattyter må dokumentere utenlandske skatteregler og skattemessig behandling i utlandet av konkrete transaksjoner, og Skatteetaten må kontrollere at vilkårene er oppfylt. Dette har vist seg ressurskrevende, samt at krav om skattemessig kontinuitet i praksis har vist seg vanskelig å oppfylle i visse tilfeller.
Når vilkåret om skattemessig kontinuitet i utlandet vanskeliggjør eller hindrer gjennomføringen av ellers ønskede omorganiseringer, taler hensynet til nøytralitet og effektivitet for at vilkåret fjernes. Regjeringen har på denne bakgrunn foreslått en endring i skatteloven i tråd med dette.
Regelendringen som foreslås innebærer en forenkling for både den skattepliktige og Skatteetaten, og vi regner derfor med at forslaget vedtas. Endringen får i så fall virkning umiddelbart med virkning fra og med inntektsåret 2022.
Grunnrenteskatt
Regjeringen følger opp pressekonferansen fra Blaafarveværket 28. september, og legger frem flere forslag rettet mot vind- og vannkraft og havbruk. For å ta det siste først, har Regjeringen lagt frem forslag om en såkalt grunnrenteskatt – en skatt for utnyttelse av grunnrenten. Grunnrenten oppstår som følge av eksklusiv tilgang til en knapp og verdifull naturressurs. Grunnrenten for havbruksnæringen er ifølge Regjeringen «gode strømforhold og oksygenrikt vann med gunstig temperatur, og er samtidig tilstrekkelig skjermet for vær og vind». Grunnrenteskatten vil påvirke produksjon av laks, ørret og regnbueørret, og er foreslått en effektiv sats på 40 %. Det er foreslått et bunnfradrag på enten 4.000 eller 5.000 tonn. Dette vil erstatte dagens produksjonsavgift.
På konsesjonspliktig landbasert vindkraft er det foreslått en grunnrenteskatt på 40 % med virkning fra inntektsåret 2023. Bakgrunnen for forslaget er den teknologiske utviklingen som har senket produksjonskostnadene per kWh med nærmere 45 %.
Det er for vannkraft foreslått en høyere grunnrentesats, opp fra 37 % til 45 %. Den effektive inntektsskattesatsen for vannkraftverk vil da bli 57,7 % da grunnrenterelatert selskapsrett kommer til fradrag i grunnlaget for grunnrenteskatt. Oppå dette kommer eiendomsskatten, men grunnrenteskatten vil trekkes fra grunnlaget. Endringen foreslås å være fra og med inntektsåret 2022.
Det er i den forbindelse verdt å nevne forslaget om kontraktsunntak i grunnrenteskatten for standard fastprisavtaler for strøm, slik at det skal være mer lukrativt å tilby fastprisavtaler for strøm til sluttbrukere. Dette vil også omfatte næringslivet. Hvordan dette vil bli i praksis gjenstår å se.
På grunn av de høye kraftprisene, er det også foreslått et høyprisbidrag fra produsentene av vind- og vannkraft. Det skal tilsvare 23 % av prisen som overstiger 70 øre/kWh.
Eiendomsskatt på grunn under kraftlinjer
Når vi er inne på kraftsektoren, har Regjeringen lagt frem forslag på endring i eigedomsskattelova § 4 som definerer hva som tilhører skatteobjektene kommunene kan velge å skrive ut eiendomsskatt på.
Bakgrunnen for forslaget er en dom fra Borgarting Lagmannsrett av 11. oktober 2021, hvor retten konkluderte med at nåværende lovgivning åpner for at det er grunneier, og ikke eier av kraftnettet, som er skattedebitor for grunnen. Dette gjaldt på tvers av alle eiendommer da grunnen under kraftnettet ble kategorisert som en del av kraftnettet, og følgelig kvalifiserte ikke skattefritatte eiendommer for skattefritak. For flere grunneiere slår dette urimelig ut, og det vil det gjøre for skatteårene 2019–2022. Fra skatteåret 2023 er dette foreslått endret.
Store eiendomsmasser – anmodningsvedtak eiendomsskatt
På eiendomsskattens område ble det også varslet en mulig endring for eiendomsskatt for aktører med stor eiendomsmasse. Dette retter seg i all hovedsak mot eiendomsaktører som i liten grad betaler eiendomsskatt på sine utleieleiligheter. Problemstillingen reises på grunn av eigedomsskattelova § 11 andre ledd som gir kommunestyret muligheten til å fastsette et bunnfradrag for «alle sjølvstendige bustaddelar i faste eigedomar som ikkje vert nytta i næringsverksemd». Dette innebærer at et leilighetsbygg med flere utleieleiligheter vil ha rett på bunnfradrag tilsvarende antall utleieleiligheter, og gis uavhengig av eierformen til boligen. Dette gjør det ekstra lønnsomt å drive med utleie.
Det dreier seg i all hovedsak om to forslag fra Regjeringen: et tak på bunnfradraget, eller å gjøre bunnfradraget noe som gjelder eksklusivt primærboligen. Det er vanskelig å si noe om konsekvensene av dette før endringene foreligger, men vi følger dette tett.
Utsatt tidfesting av merverdiavgift på tilvirkningskontrakter
I forbindelse med statsbudsjettet for 2022 ble det redegjort for en ordning med utsatt tidfesting av merverdiavgift ved bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri. Det ble derimot ikke fremmet et konkret forslag, da departementet vurderte at en slik ordning trolig ville reise EØS-rettslige problemstillinger om statsstøtte.
Heller ikke i statsbudsjettet for 2023 er det foreslått konkrete endringer på dette punkt, men det er parallelt med fremleggelse av statsbudsjettet sendt ut et forslag på høring knyttet til dette som vi har merket oss med stor interesse. I høringsnotatet fremgår det at regjeringen ønsker å foreslå en regel om utsatt tidfesting for omtvistede krav med grunnlag i «tilvirkningskontrakter».
Regjeringen antar at en slik bestemmelse vil fange opp mange kontrakter innenfor bygge- og anleggsvirksomhet, og at den derfor i stor grad vil bidra til å løse de likviditetsutfordringene som denne bransjen opplever. Samtidig vil en slik bestemmelse være såpass generell, at man unngår statsstøtteproblematikken.
Begrepet «tilvirkningskontrakt» er innearbeidet i skatteretten, og det er denne forståelsen som skal legges til grunn. Dette innebærer at kontrakter uten fastpriselement og rene tjenesteoppdrag ikke vil falle innenfor bestemmelsen. Når det gjelder vilkåret om at kravet må være «omtvistet», oppstilles det et krav om at det «objektivt sett må være rimelig tvil om kravets berettigelse».
Vi mener forslaget er et stort steg i riktig retning, men er fortsatt usikre på hvor godt dette treffer for bygge- og anleggsbransjen. Vi følger spent med, og holder dere oppdatert. Høringsfristen er satt til 6. desember 2022. Dersom forslaget vedtas er det foreslått at endringen trår i kraft fra 1. januar 2023
Regjeringen fortsetter kampen mot utslipp av klimagasser
Regjeringen styrker virkemiddelbruken for å redusere utslipp av klimagasser, blant annet ved å foreslå en avgift på klimagassen SF6 (svovelheksafluorid). Dette er en klimagass med et globalt oppvarmingspotensial som er 23.000 ganger høyere enn for CO2. SF6 brukes som isolasjonsmedium i elektriske anlegg.
Videre gjøres det endringer i særavgiften for forbrenning av avfall. Forslaget går ut på at det skal innføres to satser, en for kvotepliktige og en for ikke-kvotepliktige avfallsforbrenningsanlegg. Satsen for kvotepliktige utslipp foreslås redusert med 50 % sammenlignet med 2022, mens satsen for ikke-kvotepliktige utslipp foreslås økt med 141 %, til henholdsvis 95 og 476 kroner per tonn CO2. Forslaget må ses i lys av målsetningene i rammedirektivet for avfall (2008/98/EF), om å øke resirkuleringsgraden.
