Oppsummering av entrepriseåret 2020
Vi gjør et tilbakeblikk på året som har gått og oppsummerer entrepriseåret 2020. Vi vil først og fremst omtale de viktigste rettsavgjørelsene for bygg- og anleggsbransjen fra 2020, men nevner også de nye miljøkriteriene i anskaffelsesprosesser innen anleggsbransjen, samt de viktige endringene i byggherreforskriften som ble vedtatt i 2020 og som trådte i kraft den 1. januar 2021.
1. Dommer fra Høyesterett
Året 2020 har bydd på en rekke viktige rettsavgjørelser med stor betydning for bygg- og anleggsbransjen. Høyesterett har i løpet av året kommet med flere avklaringer på velkjente kontraktsrettslige problemstillinger i entreprisesaker. Selv om vi i denne artikkelen først og fremst oppsummerer dommene som er kommet fra Høyesterett, finner vi likevel plass til å kommentere én dom fra Eidsivating lagmannsrett som gjelder plunder- og heft.
1.1 Avklaring av «innsigelsesbegrepet» i forbindelse med sluttoppgjør
Den 31. januar 2020 avsa Høyesterett dom (HR-2020-228-A) som avklarer hvilke krav som stilles til «innsigelser» mot en sluttoppstilling etter NS-kontraktene. Uklarheter rundt innholdet av innsigelsesbegrepet har over lang tid vært en problemstilling i forbindelse med sluttoppgjør.
Høyesterett har nå fastslått at det ikke er et krav om at innsigelsene må «begrunnes». Det er imidlertid et krav at innsigelsene identifiserer hvilke deler av entreprenenørens sluttoppstilling som bestrides, og at dette må gjøres på en slik måte at en normalt forstandig entreprenør kan forstå hvilke betalingskrav som ikke aksepteres. Dommen har stor betydning for både entreprenører og byggherrer i forbindelse med håndteringen av sluttoppgjøret.
Les mer om dommen i vår artikkel fra 2020 her
1.2 Erstatning utenfor kontrakt
I februar 2020 avsa Høyesterett en dom (HR-2020-312-A) der Solem Arkitektur AS ble erstatningsansvarlige for tap kjøperne av fire nybygde boliger led som følge av mangler ved boligene. Dommen er siste tilskudd til en rekke dommer der Høyesterett utvikler prinsippene for et tredjemannsansvar for uaktsomhet hos rådgivere med ansvarsrett i byggeprosjekter (de såkalte «BORI-dommene»).
Dommen bekrefter adgangen for kjøpere til å rette krav mot ansvarlig søker for feil ved utførelsen av sine oppgaver, og avklarer at alminnelig erstatningsrettslige regler gjelder, ikke et skjerpet skyldkrav.
Videre gir dommen flere holdepunkter for vurderingen i den fremvoksende læren om erstatningsmessig vern for tredjemanns interesser ved svikt i utførelsen av ansvarsrett etter plan og bygningsloven. Høyesterett kom frem til at boligkjøpernes interesser var erstatningsrettslig vernet og la vekt på at det var massive mangler ved boligene, og at kjøperne ble påført et tap på omtrent halvparten av kjøpesummen. Kjøperne kunne ikke forsikret seg mot tapet, mens Solem har ansvarsforsikring som dekker store deler av erstatningskravet. Høyesterett konkluderte derfor med at Solem var nærmest til å bære tapet.
Det blir spennende å se om dette er siste ord fra Høyesterett angående ansvarsgrunnlaget i et tredjemannsansvar, eller om de i fremtiden vil vurdere et skjerpet skyldkrav.
Les mer om dommen i vår artikkel fra 2020 her
1.3 Ansvar for skade forårsaket av underentreprenør
Høyesterett avsa i mai 2020 en dom (HR-2020-1120-A) der det gjøres en nærmere presisering av hovedentreprenørens erstatningsansvar for skade som underentreprenøren har påført annen eiendom enn kontraktsgjenstanden, som ikke skyldes en mangel.
I dommen presiseres det at kontraktsmedhjelperansvaret ikke får anvendelse i NS 8405/15 eller NS 8407/17 for disse tilfellene, som følge av særlige reguleringer i disse kontraktene. Ettersom NS 8406 (som var benyttet mellom partene) ikke inneholder en tilsvarende regulering, var vurderingen for Høyesterett hvorvidt hovedentreprenøren var ansvarlig som følge av det ulovfestede kontraktsmedhjelperansvaret.
I dommen trekker Høyesterett opp den nærmere rekkevidden av dette ansvaret. Høyesterett uttalte at i vurderingen av hvor langt det ulovfestede kontraktsmedhjelperansvaret strekker seg vil tilknytningen og nærheten mellom kontraktsgjenstanden og skadetilføyelsen være relevant. Videre vil det være av betydning om den skadete gjenstanden er betrodd eller oppbevart hos debitor.
I dommen la Høyesterett vekt på at skadegjenstanden ikke var i hovedentreprenørens varetekt og at den ikke stod i umiddelbar nærhet til de arbeidene som skulle gjøres. Konklusjonen ble således at hovedentreprenøren ikke var erstatningsansvarlig.
Dommen vil kunne ha betydning i de tilfeller der byggherren og hovedentreprenøren ikke har avtalt å begrense kontraktsmedhjelperansvaret. Vår anbefaling er å avklare hovedentreprenøren kontraktsmedhjelperansvar før inngåelse av en kontrakt som baserer seg på NS 8406.
Les mer om dommen i vår artikkel fra 2020 her
1.4 Avklaringer rundt reklamasjonsinnsigelser
Høyesterett avsa i november 2020 en dom (HR-2020-2254-A) som gir tydeligere retningslinjer knyttet til reklamasjon i prosjekteringskontrakter. I dommen konkluderte Høyesterett med at den prosjekterende hadde tapt sin rett til å påberope seg at det var reklamert for sent. Høyesterett tok stilling til når reklamasjonsfrister begynner å løpe i prosjekteringskontrakter, samt konkrete vurderinger rundt lengden på reklamasjonsfristen («uten ugrunnet opphold»). Videre oppstiller Høyesterett i dommen hvilke momenter som kan være av betydning for vurderingen av tap av rettigheter på grunnlag av passivitet.
Dommen gir dermed nærmere retningslinjer for hvordan partene må respondere for å unngå å tape reklamasjonsinnsigelser, og vil kunne ha stor betydning for de fleste aktører involvert i et byggeprosjekt.
Les mer om dommen i vår artikkel fra 2020 her
1.5 Krav om tilleggsvederlag som følge av plunder og heft (avslutning av «HAB-saken»)
På tampen av året avsa Eidsivating lagmannsrett dom (LE-2019-107863) i saken som gjaldt entreprenørens krav på vederlagsjustering begrunnet i såkalt plunder og heft, samt forsering. Saken var i 2019 oppe i Høyesterett (HR-2019-1225-A) hvor Høyesterett kom med avklaringer rundt hvordan et plunder – og heft krav skal dokumenteres og underbygges («HAB-dommen»).
Når saken nå var tilbake i lagmannsretten var spørsmålet størrelsen på entreprenørens krav om tilleggsvederlag for plunder og heft, samt forsering. Lagmannsrettens foretok konkrete vurderinger med utgangspunkt i retningslinjene oppstilt av Høyesterett. Lagmannsretten vurderte at entreprenørens dokumentasjon av kravet ikke var tilstrekkelig forankret i tidsnære bevis fra byggetiden, og at dette var en risiko som entreprenøren måtte bære. Beregningene av kravet utarbeidet av entreprenøren i etterkant av prosjektet ble av retten vurdert som for skjønnsmessige og i for stor grad underbygget av etterfølgende betraktninger. Lagmannsretten konkluderte dermed med at entreprenøren ikke kunne få medhold i sitt krav, og frifant byggherren fullt ut.
Krav på tilleggsvederlag for plunder og heft, samt forseringskrav, har gitt opphav til et betydelig tvisteomfang i bygg- og anleggsbransjen. Avklaringene som har kommet i HAB-saken vil dermed ha stor betydning for hvordan entreprenørene må dokumentere og underbygge slike krav.
Ta gjerne kontakt med oss for nærmere bistand til dette
2. Nye miljøkriterier til bruk i offentlige anskaffelsesprosesser innen anleggsbransjen
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) lanserte på slutten av året nye miljøkriterier til bruk i offentlige anskaffelsesprosesser innen anleggsbransjen. Disse miljøkriteriene kan brukes av offentlige byggherrer i kunngjøringene og danner dermed et felles utgangspunkt som er forutsigbart for entreprenørene.
Vår erfaring er at mange oppdragsgivere sliter med å sette relevante miljøkrav for sine anskaffelsesprosesser. Det er derfor kjærkomment at DFØ har kommet med en konkret veiledning for bransjen. Oppdragsgiverne er gitt «en meny» av kriterier. DFØ kaller dette et «kriteriesett» for veier, bane, vann og avløp og havnearbeid.
Les mer om miljøkriteriene i vår artikkel fra 2020 her
3. Endringer i byggherreforskriften
Arbeids- og sosialdepartementet har fastsatt en rekke endringer i forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften). Endringene trådte i kraft 1. januar 2021.
Endringene har til formål å gjøre kravene til byggherren enda tydeligere, dette skjer gjennom presiseringer i forskriftsteksten. Selv om det fra departementet fremstår som at endringene først og fremst er presiseringer av eksisterende krav til byggherren, er det likevel enkelte av endringene som vil kunne få praktiske konsekvenser for byggherrens HMS-arbeid.
Endringene omfatter blant annet:
Tydeligere definering av når forskriften kommer til anvendelse i forbindelse med vedlikeholdsarbeider.
Tydeliggjøring av byggherrens plikt til kartlegging, risikovurdering og utarbeidelse av planer med tiltak for å redusere risiko i prosjektet. Byggherren er forpliktet til å dokumentere dette arbeidet.
Ansvar for byggherren til å avsette nok tid til prosjektering og utførelse av de forskjellige arbeidsoperasjoner. Byggherren skal også dokumentere vurderingene som ligger til grunn for den tid som avsettes.
Plikt for byggherren til å legge til rette for dialog om sikkerhetsarbeidet mellom aktørene i byggeprosjektet.
Tydeligere krav til koordinering og oppfølging av aktørenes arbeid i utførelsesfasen med hensyn til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø.
Tydeliggjøring av hva byggherren skal innarbeide i tilbudsgrunnlaget. I tillegg til at avdekkede risikoforhold skal beskrives, må byggherren nå også ta med foreløpige planer for hvordan risiko skal reduseres.
Endring for når byggherre må sende forhåndsmelding til Arbeidstilsynet. Dette er nedjustert fra 30 til 15 virkedager / fra 500 til 250 dagsverk. Forhåndsmelding skal sendes senest en uke før arbeidet igangsettes.
