Krav på fristforlengelse på grunn av nye innreiseregler
Som et av smittevernstiltakene mot koronapandemien innfører regjeringen nå nye og strengere innreiseregler. De nye reglene innebærer i praksis et innreiseforbud for alle som ikke er bosatt i Norge, og det er grunn til å tro at dette vil medføre forsinkelser i byggeprosjekter med utenlandsk arbeidskraft. Endringene trer i kraft natt til fredag 29. januar 2021.
Dersom entreprenørens planlagte fremdrift hindres av myndighetenes strenge innreiseregler kan dette gi entreprenøren grunnlag for krav om fristforlengelse. Offentlige påbud som hindrer fremdriften av egen leveranse i prosjektet vil som regel være et forhold utenfor partenes kontroll, og vil derfor normalt ansees som en force majeure-situasjon. I både NS-kontraktene og i bustadoppføringslova er force majeure-situasjoner nærmere regulert i egne bestemmelser.
Fristforlengelse på grunn av force majeure gir ikke krav på vederlagsjustering, men en fristforlengelse kan være avgjørende for at entreprenøren skal unngå å bli holdt ansvarlig for dagmulkt dersom prosjektet blir forsinket.
Vi har tidligere skrevet om håndteringen av fristforlengelseskrav knyttet til reglene om innreisekarantene som ble innført 31. oktober 2020 – les her.
Entreprenører som nå ser at fremdriften kommer til å bli hindret som følge av de nye innreisereglene, må være oppmerksomme på de strenge varslingsreglene for å unngå å tape et krav på fristforlengelse. Slike regler finnes både i Norsk Standard og i bustadoppføringslova. Kort fortalt må entreprenøren sende et varsel om krav på fristforlengelse så raskt som mulig («uten ugrunnet opphold»). Et slikt varsel må sendes selv om entreprenøren enda ikke har oversikt over omfanget av forsinkelsen.
Når det senere er grunnlag for å beregne omfanget av fristforlengelsen, må entreprenøren uten ugrunnet opphold angi og begrunne det antall dager som kreves i fristforlengelse (gjelder ikke for bustadoppføringslova).
Selv om en entreprenør ikke selv benytter seg av utenlandsk arbeidskraft ved utførelsen av egne arbeider, kan han likevel ha et krav på fristforlengelse ovenfor sin oppdragsgiver, dersom en underentreprenør har krav på fristforlengelse som følge av de strenge innreisereglene. Også i slike situasjoner må man overholde varslingsreglene for å ikke tape kravet.
Det er også viktig at partene er oppmerksomme på at de inngripende innreisereglene ikke gir en generell rett på fristforlengelse. Et krav på fristforlengelse vil kun være aktuelt hvor innreisereglene faktisk påvirker den planlagte fremdriften. Det er derfor viktig at den som vil kreve fristforlengelse dokumenterer den konkrete påvirkningen forholdet har hatt på fremdriften.
Det er et vilkår i force majeure-bestemmelsene at partene ikke kunne tatt den oppståtte hindringen i betraktning ved inngåelsen av kontrakten, eller med rimelighet kunne ventes å unngå eller overvinne følgene av den. For kontrakter som er inngått etter at pandemien oppstod, og tilhørende restriksjoner ble innført, vil det bero på en konkret vurdering om det foreligger grunnlag for å kreve fristforlengelse som følge av de nye innreisereglene, eller om dette er noe som kunne vært «tatt i betraktning» ved kontraktsinngåelsen.
Kravet om å «unngå eller overvinne følgene» av hindringen pålegger entreprenøren en aktivitetsplikt og et ansvar for å se etter andre muligheter til å holde fremdriften. Entreprenøren kan derfor ikke regne med å få fristforlengelse hvis gapet for eksempel kan tettes ganske lett med annen tilgjengelig arbeidskraft.
For nye kontrakter som skal inngås i tiden fremover, anbefaler vi å innta egne bestemmelser som regulerer risikoen knyttet til myndighetspålagte restriksjoner i forbindelse med pandemien.
Ta kontakt med oss for bistand til å håndtere forsinkelsessituasjoner og potensielle krav på fristforlengelse, både i eksisterende og nye kontrakter.
