Den 1. januar 2021 trådte ny arvelov i kraft og arveloven fra 1972 og skifteloven fra 1930 ble opphevet. Den nye loven viderefører i stor grad tidligere regler, men det er noen viktige endringer av betydning for generasjonsskifter knyttet til eiendom og andre verdifulle eiendeler. Nedenfor oppsummeres kort de viktigste endringene.
Økning av pliktdelsarven
Pliktdelsarven er den delen av arven som er forbeholdt avdødes livsarvinger og skal i utgangspunktet utgjøre 2/3 av formuen. I den gamle arveloven var dette begrenset oppad til kr. 1 000 000 per livsarving. I den nye loven er dette nå endret slik at det begrenses til oppad 15G. Dette utgjør i dag omtrent kr. 1 500 000.
Livsarvinger kan få arv i bestemte eiendeler
I den gamle loven var det ikke anledning til å legge føringer for hvem som skulle ha en konkret gjenstand eller eiendom, med mindre de øvrige verdiene i boet var store nok til å dekke pliktdelsarven til de andre arvingene.
I henhold til den nye loven kan testator bestemme at en livsarving skal overta en bestemt eiendel, selv om verdien av dette formuesgodet overstiger arvingens andel av arven. Arvingen må imidlertid betale det overskytende til boet. Dette gir for eksempel arvelateren mulighet til å testamentere en bestemt eiendom til ett av barna, til tross for at verdien av eiendommen overstiger vedkommende sin andel i boet.
Retten er den samme for andre eiendeler, herunder for eksempel hvem som skal få arve aksjer. Med den nye reguleringen gis testator mulighet til å sikre at aksjer i et selskap blir overtatt av en eller flere angitte arvinger. Eksempelvis kan man tenke seg en testator med to barn som eier en familiebedrift som sin primære eiendel. Etter den nye loven kan testator altså overlate hele familiebedriften til ett av barna, mot at vedkommende betaler kontanter tilsvarende pliktdelsarven til den andre.
Uskifte – gaver
En gjenlevende ektefelle som sitter i uskiftet bo råder i utgangspunktet som eier av hele uskifteboet, ikke bare sin respektive halvdel. Tidligere var det slik at en gjenlevende ektefelle som satt i uskiftet bo ikke kunne gi bort (i) fast eiendom eller (ii) gaver som stod i «misforhold» til formuen i boet. Denne regelen er nå myket opp.
Det absolutte forbudet mot å gi bort fast eiendom i uskifte er opphevet. Nå er det kun inntatt et generelt forbud mot å «gi gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet». Dette åpner for muligheten til å gi bort fast eiendom i gave eller ved gavesalg (salg med gaveelement), så lenge eiendommens verdi ikke «står i misforhold til formuen i uskifteboet».
Gjenlevende kan altså ikke gi bort uforholdsmessig store gaver, og denne begrensningen gjelder uavhengig av om det er eiendom eller andre verdier. Det følger verken av loven eller lovens forarbeider hva som anses å være et «misforhold». En tommelfingerregel fra teori og praksis er at gaven i alle fall ikke bør overstige 20 % av boets verdi. Dette innebærer i praksis at det kun helt unntaksvis vil være anledning til å gi fast eiendom i gave så lenge man sitter i uskifte.
Dette illustreres med et eksempel: Verdien på uskifteboet er kr. 10 millioner og inneholder blant annet en hytte verdt kr. 900 000 og en enebolig verdt kr. 4 000 000. Ettersom hyttens verdi er under 10 % av boets verdi kan denne gis i gave. Eneboligen vil derimot ikke kunne gis bort, ettersom den utgjør 40 % av boets verdi.
Vi tror mange generasjonsskifter knyttet til eiendom og virksomhet kan bli enklere med den nye arveloven. Samtidig vet vi at problemstillingene kan skape sterke emosjonelle reaksjoner og utfordringer for flere parter.
