Ny strategi fra EU-kommisjonen om standardisering – viktig også for det grønne skiftet
EU-kommisjonen lanserte 2. februar 2022 en ny strategi for standardisering (COM (2022) 31 final, DocsRoom - European Commission (europa.eu)) som må ses i lys av den økende globale konkurransen om å sette standarder for produkter og tjenester innenfor en lang rekke områder. Utviklingen av standarder vil i mange tilfeller være en konkurransefordel og er også viktig for å redusere handelshindringer i EUs indre marked.
EU har så langt utarbeidet ca. 3600 såkalte harmoniserte standarder som blant annet har rettslig betydning ved vurderingen av om produkter fremstår som «sikre», jf. EUs produktsikkerhetsdirektiv 2001/95/EF. Den nye standardiseringsstrategien medfører en økt satsing på utvikling av europeiske standarder.
Dagens regulering – hva blir nytt?
EUs arbeid med standardisering er rettslig forankret i forordning (EU) nr. 1025/2012 om europeisk standardisering, som er gjennomført i norsk rett ved forskrift. Standardiseringsforordningen danner grunnlaget for utvikling av såkalte harmoniserte standarder internt i EU-/EØS-området. Disse harmoniserte standardene utvikles i hovedsak av de europeiske standardorganisasjonene (ESO) som er utgjør organisasjonene European Committee for Standardisation (CEN), European Committee for Electrotechnical Standardisation CENELEC) og European Telecommunications Standards Institute (ETSI). De harmoniserte standardene utvikles i samarbeid med nasjonale organisasjoner og komiteer, hvor standardiseringsorganene Standard Norge, Norsk Elektronisk Komité (NEK) og Post- og teletilsynet (PT) er de sentrale norske organene.
Den nye europeiske strategien for standardisering består av fem hovedelementer:
1. Kommisjonen ønsker å prioritere europeisk standardisering på strategisk viktige områder for den grønne og digitale omstillingen, og bygge på erfaringer fra pandemien.
2. Kommisjonen vil forbedre styringen og integriteten til det europeiske standardiseringssystemet.
3. Kommisjonen vil styrke det europeiske lederskapet innen globale standarder, og gjennom høynivåforumet etablere en ny mekanisme med EU-landene og de nasjonale standardiseringsorganene for å utveksle informasjon og samordne arbeidet.
4. Kommisjonen ønsker å styrke koblingen mellom standardisering og forskning for å fremme innovasjonsprosjekt og tidlig forutse standardiseringsbehov.
5. Kommisjonen vil styrke den neste generasjonen av standardiseringseksperter, og arbeide for økt akademisk kunnskap om standarder, blant annet gjennom å organisere universitetsdager (Standardisation University Days) og å utdanne forskere.
Sammen med strategien har EU-kommisjonen utarbeidet en arbeidsplan for 2022, hvor målsetningen bak endring/utvikling av standarder innenfor de mest kritiske områdene er angitt. Standardiseringsstrategien må også ses i sammenheng med EUs ambisjoner under Green Deal og handlingsplanen for Sirkulærøkonomi. I standardiseringsstrategien inngår også et fokus på å sikre kritiske råvarer for den europeiske økonomien, jf. nedenfor. Standardiseringsstrategien er for øvrig i tråd med målsettingen økt politisk vilje til å regulere produsentleddet.
Mulige konsekvenser for Norge
Som følge av samspillet mellom nasjonale og europeiske standardiseringsorganer må norske virksomheter være forberedt på at det vil komme nye standarder i tråd med EU-kommisjonens strategi. Dette vil resultere i nye nasjonale standarder innenfor de områdene kommisjonen anser som kritiske. Utviklingen av nye standarder vil kunne medføre økte kostnader for produsentene og tilbydere av tjenester ved at helse-, miljø- og sikkerhetskrav til produkter skjerpes. Nye standarder kan også gi positive virkninger og kanskje særlig i forhold til resirkulering av avfall og et tydeligere fokus på hvilke materialer som det er ønskelig å hente ut av avfallet.
Strategien vil trolig føre til nye standarder som underbygger målsetninger i European Green Deal, for eksempel standarder med formål om å begrense nettoutslipp av drivhusgasser tilknyttet konkrete produkter eller tjenester til null innen 2050. Bygg og anlegg og transport er kun to av flere sentrale bransjer under European Green Deal, hvor det vil være relevant å utvikle standarder for redusert utslipp av drivhusgasser. Et annet område som strategien retter seg mot er kritiske råvarer for produksjon av nye og brukte batterier. For tiden er et forslag fra EU-kommisjonen om en egen forordning for nye og brukte batterier under behandling, hvor det varsles utvikling av nye standarder for ytelse og levetid til batterier.
Strategien har videre et ambisiøst mål om å standardisere tjenester i større grad enn hva som er tilfellet i dag. For bygg- og anleggsbransjen vil dette blant annet innebære utvikling av standarder for å fremme fri flyt av tjenester i form av for eksempel arkitekt- og ingeniørtjenester så vel som tjenester knyttet til energieffektivitet i bygg. Det finnes en rekke ytterligere områder kommisjonen ønsker å utrede behovet for å endre eller produsere nye standarder. Oversikt over kommisjonens arbeidsplan finner du her: https://ec.europa.eu/docsroom/documents/48601.
Det økende europeiske fokuset og oppmerksomheten knyttet til standardisering kan også gi positive effekter for et mer målrettet arbeid med utvikling og forståelse av standarder i Norge. Dette vil få betydning for en lang rekke virksomheter, offentlige myndigheter og for den relevante utdanningen.
