Forslag til nytt bygningsenergidirektiv – kan det bli tvungen rehabilitering av bygninger i Norge?
Nytt EU-direktiv: Europakommisjonen foreslår å innføre tvungen rehabilitering av den 15 % dårligste bygningsmassen i hvert medlemsland.
EU-kommisjonen la 15.desember 2021 fram forslag til nytt direktiv for bygningers energiytelse (EPBD). Målet om å energieffektivisere bygningsmassen i EU har stått på dagsorden lenge. Bygningsenergidirektiv I ble vedtatt allerede i mai 2010, samt foreslått endret i 2018 (bygningsenergidirektiv II). Ingen av direktivene er så langt inntatt i EØS-avtalen, blant annet på grunn av Norges særstilling med fornybar energi.
Før Norge har ferdigbehandlet de to eldste direktivene fra henholdsvis 2010 og 2018, har Europakommisjonen foreslått et nytt direktiv. Dette direktivet følger opp EUs energi- og klimamålsetninger i «The European Green Deal» (les mer dette her). Direktiv om bygningers energiytelse inneholder bestemmelser om energikrav til bygninger, krav om energimerkeordninger for bygninger, samt krav til bygningers tekniske anlegg.
Direktivforslaget innfører en rekke nye standarder med sikte på at alle bygg i EU skal være klimanøytrale innen 2050. Kommisjonen foreslår blant annet å innføre nye minimumsstandarder for energiytelse for eksisterende bygg som renoveres. Dette innebærer et krav til medlemsstatene om å oppgradere den 15 % dårligste bygningsmassen fra energiytelsessertifikatets klasse G til minst klasse F. Tidshorisonten er 2027 for yrkesbygg og 2030 for boligbygg.
Gitt at EU-kommisjonens forslag gjennomføres, oppstår spørsmålet om en slik tvungen renovering også vil bli rettstilstanden i Norge. Det er foreløpig uklart i hvilken grad et eventuelt nytt bygningsenergidirektiv vil bli innlemmet i norsk rett. Norge har gjort en rekke egne tiltak bl.a. de tilstramminger som har skjedd i teknisk forskrift. Forslagets reelle påvirkning på norsk byggebransje er dermed ikke gitt.
Det som er sikkert er at dersom direktivforslaget vedtas i foreliggende form, og innlemmes i EØS-avtalen, vil det få store konsekvenser for bygningsmassene i hele Europa inkludert Norge. Det blir behov for omfattende og kostbare oppgraderinger for at byggene skal forbli omsettelige, all den tid en stor andel av eksisterende bygningsmasse regnes for å være energiineffektive.
Bygningsmassen står for omtrentlig 40 % av innenlands energibruk i Norge. Byggenæringen er derfor en viktig aktør i utviklingen av et bærekraftig energisystem som skal bidra til å redusere landets samlede energibruk. Vi har en eksisterende bygningsmasse med stort potensiale for energieffektivisering og for å forbedre inneklima. Utviklingen av et bærekraftig energisystem forutsetter energieffektive bygg, slik at oppvarming krever mindre energi samt at gjenværende energibehov i størst mulig grad dekkes av fornybar energi.
Denne vinteren har alminnelige energibrukere stått overfor de høyeste strømprisene noensinne. Situasjonen illustrerer behovet for gode virkemidler som gjør det mulig for mindre bedrifter og vanlige forbrukere å gjøre byggene og boligene sine mer energieffektive. Dette vil i sin tur bidra til lavere energiregninger for den enkelte husholdning.
Utover kravet til nye minimumsstandarder, følger kommisjonens forslag følgende hovedlinjer:
· Øke hastigheten på energirenovering i hele EU.
· Alle nybygg skal ha nullutslipp fra og med 2030, offentlige bygg allerede fra 2027.
· Tydeligere energiytelsessertifikater, og en utvidelse av plikten til å ha energiattest. Innen 2025 skal alle sertifikater være basert på en harmonisert skala fra A til G.
· Nasjonale bygningers renoveringsplaner skal bli fullt integrert i nasjonale energi- og klimaplaner.
Alt dette vil på sikt trolig få stor betydning for den norske byggenæringen.
Les nærmere om forslaget til nytt bygningsenergidirektiv her.
Se EU-kommisjonens forslag i sin helhet her.
