Ny ordning for deling av egenprodusert, fornybar strøm?
Det har i lengre tid vært snakk om at Regjeringen ønsker en forskriftsendring som vil gjøre det økonomisk gunstig for borettslag, sameier og næringsbygg å etablere solcellepaneler, og bli med i den såkalte plusskundeordningen. Det var derfor til glede for mange at olje- og energiminister Terje Aasland den 22. februar fortalte NRK at «Borettslag slipper nettleie på egenprodusert strøm. Borettslag som vil ha solceller på taket kan slippe å betale nettleie for egenprodusert solstrøm fra taket.».
Endringsforslaget innebærer at borettslag, sameier og næringsbygg skal slippe å betale nettleie og elavgift på strøm som disse produserer selv, og at overskudsstrømmen fra solcellepanelene skal selges på nettet. Frem til nå er det først og fremst eneboliger med egen strømproduksjon som har vært omfattet av plusskundeordningen.
Forskriftsforslaget skal incentivere økt produksjon av fornybar kraft, og for nevnte aktører vil det dermed kunne bli svært lønnsomt å etablere solcellepanel på ledige flater. Flere er utålmodige, og ser frem til at forskriftsendringen skal tre i kraft.
I pressemelding fra Regjeringen står det at departementene vil fastsette forskriftsendringene så snart de får en avklaring på EØS-rettslige spørsmål om offentlig støtte fra ESA.
For selv om solcelleincentivet er ønsket politikk på energi- og miljøfeltet, vil forskriftsendringen i praksis føre til at næringsdrivende mottar offentlig støtte. Dersom borettslag, sameier og næringsbygg skal slippe å betale nettleie og elavgift på strøm som produseres fra egne solcellepaneler, må noen andre ta denne kostnaden. I dette tilfellet Staten. I utgangspunktet er en slik ordning uforenlig med reglene om konkurranse og statsstøtte i EØS-avtalen. Og selv om Regjeringen skulle mene at ordningen omfattes av unntaksregler eller særordninger, er det ingen automatikk i at ESA vil dele Regjeringens syn. Det er ikke første gang gode intensjoner møter det frie markedets ubønnhørlige logikk.
Selv om mange er utålmodige, kan det derfor være en stund igjen til endringen er på plass. Forskriftens byråkratiske vandring er et godt eksempel på de mange kryssende hensynene og regelverkene som påvirker arbeidet for fornybar energiproduksjon i Norge.
Har din bedrift spørsmål om solenergi og rettslige reguleringer i den forbindelse? Ta kontakt med senioradvokat Silje Marstrander eller advokatfullmektig Torkel Skaug-Ødegård
