Minoritetsaksjonærers rettigheter - hva følger av aksjeloven og hva kan avtales i aksjonæravtalen?
Hva menes med «minoritetsaksjonær»?
Aksjeloven har ingen klar definisjon av begrepet «minoritetsaksjonær», men begrepet benyttes normalt om enhver aksjonær som eier mindre enn 50 % av aksjene og stemmene i et aksjeselskap.
En liten aksjonær i et aksjeselskap med flere andre aksjonærer vil ikke ha særlig praktisk innflytelse over selskapet alene. Alle aksjonærer er imidlertid del av selskapets øverste organ, og har dermed rett til å møte og avgi stemme på generalforsamlingen.
Hvor stor innflytelse du har på generalforsamlingen avhenger av størrelsen på aksjeposten din. Dersom flere mindre aksjonærer slår seg sammen og enes om å stemme likt, vil disse sammen kunne oppnå innflytelse over selskapsbeslutninger.
Siden minoritetsaksjonæren har så begrensede muligheter til å aktivt påvirke beslutninger som skal tas i selskapet, kan det være lurt å gjøre seg godt kjent med hvilke beslutninger man kan motsette seg i kraft av å være minoritetsaksjonær, og på denne måten komme i forhandlingsposisjon overfor de større aksjonærene.
Typiske tvistetemaer mellom majoritets- og minoritetsaksjonærer
Uenigheter mellom minoritets- og majoritetsaksjonærer knytter seg ofte til oppkjøpssituasjoner hvor partene er uenige om salg av virksomheten, kapitalforhøyelser, utbyttepolitikk og deltakelse i selskapet utover å være aksjonær.
Der et selskap kun har minimumsvedtekter, er ingen av disse forholdene regulert i disse. Dette er imidlertid forhold som kan være nyttige å regulere i en aksjonæravtale.
Aksjelovens flertallskrav
Aksjeloven bygger på en trappetrinnsmodell. Jo flere aksjer du eier, jo større innflytelse har du over beslutninger som fattes i selskapet. Det er derfor viktig å kjenne til disse tersklene. Aksjeloven regulerer stemmerettigheter i et aksjeselskap etter følgende terskler:
Du eier minst 1 aksje i selskapet
Eier du minst 1 aksje i selskapet, følger det av aksjeloven at du som aksjonær blant annet har følgende rettigheter:
rett til å møte og tale på generalforsamling
rett til å ta opp saker på generalforsamlingen og legge ned forslag om generalforsamlingsvedtak, herunder forslag om granskning
rett til å stoppe alle vedtak som krever enstemmighet på generalforsamling. Dette inkluderer vedtak om
(i) at dine forpliktelser som aksjonær i relasjon til selskapet økes
(ii) at det i et selskap skal innføres andre begrensninger i din adgang til å overdra eller erverve aksjer enn slike begrensninger som er nevnt i aksjeloven § 5-19 annet ledd
(iii) at det vedtektsfestes at aksjene dine kan være gjenstand for tvungen innløsning
(iv) at rettsforholdet mellom tidligere likestilte aksjer endres, og
(v) at din rett til utbytte eller til selskapets formue reduseres ved bestemmelse om at selskapet i sin virksomhet ikke skal ha til formål å skaffe aksjeeierne økonomisk utbytte
rett til opplysninger fra styremedlemmer og daglig ledelse som knytter seg til
(i) godkjennelsen av årsregnskapet og årsberetningen
(ii) saker som er forelagt deg som aksjonær til avgjørelse for bedømmelse av nærmere angitte saker, og
(iii) selskapets økonomiske stilling
i tillegg vil du indirekte kunne hindre vedtak av generalforsamlingen som betegnes som misbruk, herunder vedtak som gir majoritetsaksjonærer bedre rettigheter enn deg som minoritetsaksjonær
2. Du eier minst en tidel av selskapets aksjer
Eier du mer enn 10 % av selskapet, kan du
motsette deg alle vedtak som krever mer enn 90 % av representerte stemmer på generalforsamlingen. Dette inkluderer
(i) beslutninger som innebærer at din rett til utbytte eller til selskapets formue endres
(ii) beslutninger som innebærer at utgitte aksjer bare kan erverves med samtykke fra selskapet
(iii) innføring av forkjøpsrett på utstedte aksjer, og
(iv) vedtak om at aksjeerververe eller aksjeeiere skal ha visse egenskaper
under visse omstendigheter innkalle til ekstraordinær generalforsamling
fremsette forslag og vedta ekstern granskning av selskapet
slippe å bekymre deg for tvungen innløsning av din aksjepost fra morselskap med minst 90 % eierskap
klage på vedtak om utdeling av utbytte til tingretten
3. Du eier mer enn en tredel av selskapets aksjer
Når du eier mer enn en tredel av selskapet, kan du blokkere alle beslutninger som krever flertall som for vedtektsendring. Dette inkluderer:
endring av vedtekter
beslutning om fisjon og fusjon
tilsidesettelse av aksjeeiers fortrinnsrett
Flertall som for vedtektsendring tilsvarer 2/3 av både avgitte og representerte stemmer på generalforsamlingen, med mindre et strengere flertallskrav følger av selskapets vedtekter. Det er altså først når man representerer 1/3 av stemmene at man aktivt kan hindre for eksempel utvanning av aksjer gjennom en rettet emisjon.
4. Du eier mer enn halvparten av aksjene
Eier du mer enn 50 % av aksjene, vil du ha alminnelig flertall. Dette gir deg rett til å utpeke styrets medlemmer og med det relativt stor indirekte beslutningsmyndighet i selskapet.
Hvordan kan en aksjonæravtale sikre minoritetenes interesser?
En aksjonæravtale inngås mellom to eller flere aksjonærer i selskapet. Avtalen har ikke selskapsrettslig virkning. Det betyr at det ikke er behov for aksept fra selskapet til å inngå en slik avtale, men også at avtalen ikke kan påberopes overfor selskapet.
Hovedtrekkene ved en aksjonæravtale er at du blir enig med andre aksjonærer om rammene for hvordan selskapet skal styres, og typisk hvordan dere skal stemme i gitte spørsmål. Generalforsamlingsvedtakene vil med en god aksjonæravtale mellom flertallet av aksjonærene bli en selskapsrettslig formalitet hvor man gjennomfører det man er enige om, hvis partene samlet sett har tilstrekkelig flertall til å gjøre dette. Partene kan ikke fravike flertallskravet som følger av aksjeloven (dette må eventuelt gjøres i vedtektene), men man kan gjennom aksjonæravtalen sørge for å ha stemmene som kreves for å gjennomføre eller blokkere beslutninger. Dersom en aksjonær bryter en aksjonæravtale ved å stemme i strid med det som er avtalt, er dette et kontraktsrettslig spørsmål mellom aksjonærene, som ikke vil få betydning for selve selskapsbeslutningen.
En aksjonæravtale skreddersys basert på hva partene ønsker å regulere. Typiske reguleringer kan være å (i) bestemme sammensetningen av selskapet styre, (ii) bestemmelser om aksjers omsettelighet og (iii) adferdsreguleringer, herunder konkurranseklausuler.
En aksjonæravtale kan bidra til at minoritetsaksjonærer sammen kan sørge for å få selskapsrettslig gjennomslag, enten selskapet kun består av flere mindre aksjonærer eller der selskapet har en større majoritetsaksjonær. Videre kan det, som nevnt over, være nyttig å regulere forhold som typisk kan være tvistetema mellom majoritets- og minoritetsaksjonærer. Under følger noen praktiske eksempler.
1. Oppkjøpssituasjoner
Oppstarts- og gründervirksomheter er ikke sjeldent attraktive oppkjøpskandidater. Av denne grunn er det lurt å enes om en felles visjon om hvordan man skal forholde seg når, og på hvilke vilkår, selskapet eventuelt skal hente inn ytterligere finansielle aksjonærer eller når det skal selges i fremtiden. Dette kan løses på ulike måter.
En drag-along-bestemmelse (medsalgsplikt) gjør det mulig for en majoritetsaksjonær å dra med seg en minoritetsaksjonær ved salg av sine aksjer i et selskap. Minoritetsaksjonæren oppnår da samme pris og øvrige vilkår knyttet til salget som majoritetsaksjonæren. Ulempen for minoritetsaksjonæren er at det er majoritetsaksjonæren som bestemmer når salg skal skje, og som forhandler og aksepterer vilkårene.
En tag-along-bestemmelse (medsalgsrett) gir minoritetsaksjonæren rett, men ikke plikt, til å selge sine aksjer på samme vilkår som majoritetsaksjonæren. Dette gir minoritetsaksjonæren anledning til å komme seg ut av eierforholdet i selskapet dersom det ikke er ønskelig å være med videre med ny majoritetsaksjonær.
For at minoritetsaksjonæren skal kunne ha noen påvirkning på vilkårene rundt salg av aksjene, må dette reguleres konkret i aksjonæravtalen, noe som samtidig i praksis vil innskrenke majoritetsaksjonærens handlingsrom. Majoritetsaksjonæren blir i tilfelle tvunget til å ta hensyn også til minoritetsinteressene i forhandlinger om et salg av sine egne aksjer. Drag-og tag-along-bestemmelser kan suppleres med omsetningsbegrensninger på aksjene, herunder periodiske eller permanente salgsforbud.
2. Kapitalforhøyelser
En aksjonæravtale kan regulere plikt til å stemme for eller mot kapitalforhøyelser, og vilkårene for dette. Det kan herunder bestemmes at man ikke skal stemme for rettede emisjoner, som kan vanne ut minoritetsaksjonærene. Slike bestemmelser bør avveies mot hensynet til ønsket om videre vekst for selskapet og eventuelt behov for å innhente kapital fra andre enn eksisterende aksjonærer.
3. Utbyttepolitikk
En kjent problemstilling for minoritetsaksjonærer er opplevelsen av å bli «utsultet» i form av at majoritetsaksjonærene sørger for en restriktiv utbyttepolitikk i selskapet. Dette kan ofte innebære at det ikke utbetales utbytte overhodet over lengre tid, selv om vilkårene i loven er tilfredsstilt og selskapets økonomi skulle tilsi utdeling. En aksjonæravtale kan regulere rammene for når partene er forpliktet til å stemme for utbytte, eksempelvis når selskapets årlige resultat når et visst nivå, at utbytte tidligst skal vedtas etter et gitt antall år etter oppstart eller når tilfredsstillende egenkapital er oppnådd, samt hvor mye av selskapets utbyttekapasitet som eventuelt skal benyttes til utdelinger.
4. Deltakelse i selskapet utover å være aksjonær
Mange aksjonærtvister dreier seg om uenighet knyttet til hvor mye en aksjonær skal være engasjert i selskapet utover å være medeier. Dette er svært typisk for oppstarts- og gründerselskaper der kompetansen selskapet trenger typisk ligger hos noen av stifterne. Det kan være konfliktdempende å ha tenkt igjennom denne typen problemstillinger på forhånd og innta bestemmelser om aksjonærenes plikt til å delta med eksempelvis arbeidsinnsats eller konsulenttimer til selskapet, og på hvilke vilkår. Det bør også reguleres hva konsekvensen skal være dersom aktivitetsplikten ikke oppfylles.
Krav fra investor om inngåelse av aksjonæravtale
Det er ikke uvanlig at finansielle investorer som går inn med egenkapital i oppstarts og grunderbedrifter, krever at det inngås aksjonæravtale med grunderne og eksisterende aksjonærer. Avhengig av betingelsene i denne kan en investor, selv om denne kjøper seg inn med en typisk «minoritetspost», likevel kunne få betydelig større selskapsrettslig gjennomslag enn hva størrelsen på aksjeposten ville gitt etter aksjeloven. Praktiske eksempler på dette er gjennom stemmeforpliktelser eller hvis investoren gis vetorett i visse spørsmål. I disse situasjonen bør aksjonæravtalen vurderes nøye før den inngås.
***
Trenger du bistand med å utøve dine rettigheter på generalforsamling, til å skrive en aksjonæravtale eller å håndtere en aksjonærtvist? Ta kontakt med Advokatfirmaet Berngaard for en hyggelig prat.
Trenger du et digitalt system for å håndtere selskapets generalforsamlinger og kommunikasjonen med aksjonærene? Ta kontakt med Caplist for en demo.
