Kontraktens krav gjelder mellom entreprenør og byggherre, også ved brudd på byggherreforskriften.
Den 7. juni 2022 avsa Høyesterett en dom som avklarer at brudd på byggherreforskriftens paragraf fem om tilstrekkelig byggetid ikke har privatrettslige konsekvenser.
Saken gjaldt byggingen av den 9,2 km lange Lysehorntunnelen som utgjør en del av ny E39 mellom Svegatjørn og Fanavegen i Vestland. Veidekke var entreprenør og byggherre var Statens Vegvesen. På grunn av forsinkelse krevde Vegvesenet 230 millioner kroner i dagmulkt.
Veidekke mente at Vegvesenet ikke hadde krav på dagmulkt fordi de brøt byggherreforskriften ved å sette for kort tid til byggingen av tunnelen, og at brudd på forskriften burde ha følger for kontraktsforpliktelsene mellom partene.
Byggherreforskriftens paragraf fem stiller blant annet krav om at byggherren skal ivareta sikkerhet, helse og arbeidsmiljø under planlegging og prosjektering ved «at det avsettes tilstrekkelig tid til prosjektering og utførelse av de forskjellige arbeidsoperasjoner».
Høyesterett tok kun stilling til det prinsipielle spørsmålet om byggherreforskriften hadde virkning for kontraktsforholdet mellom partene, eller ikke. Et flertall på fire dommere konkluderte med at de dagmulktssanksjonerte delfristene i kontrakten ikke skulle settes til siden eller revideres som følge av brudd på offentlig tilsynslovgivning, verken etter selve entreprisekontrakten, Norsk Lov 5-1-2, EØS-rettens effektivitetsprinsipp etter avtaleloven paragraf 36. Begrunnelsen var blant annet at formålet med byggherreforskriften var å verne arbeidstakerne – ikke arbeidsgivers økonomiske interesse, og at forskriften ikke inneholder bestemmelser om ugyldighet i avtaleforhold mellom byggherre og entreprenør. Vegvesenets dagmulktskrav på kr 230 millioner ble dermed stående til tross for forskriftsbruddet.
Selv om den konkrete saken gjaldt bygging av tunnel, vil utfallet være av betydning for alle prosjekter i bygg – og anleggsbransjen. Byggherre vil dermed ha sitt krav på dagmulkt i behold også i tilfeller hvor byggherren ikke har beregnet nok byggetid. Konsekvensen er at en entreprenør påtar seg risikoen for byggetiden fra tidspunktet kontrakten signeres.
Entreprenører bør derfor i fremtidige prosjekter foreta en selvstendig vurdering av om byggherren har avsatt tilstrekkelig byggetid eller ikke, og hensynta det ved eventuell inngivelse av tilbud.
Dersom du ønsker å vite mer om dette, ta gjerne kontakt med Silje Marstrander.
