Denne artikkelen handler om en forbrukers rett til å reklamere direkte mot entreprenørens bakre ledd (f.eks. underentreprenører, leverandører, produsenter og grossister) i forhold som er regulert av bustadoppføringslova.
1. Virkeområde
Bustadoppføringslova gjelder for avtaler mellom forbruker og næringsdrivende om bygging av ny bolig.
2. Kan forbrukeren fremme krav mot tidligere ledd uten å gå på entreprenøren først?
Svaret er ja. Dette er regulert i bustadoppføringslova § 37 første ledd. Det fremgår ikke klart av regelen om man må gå på entreprenøren først uten resultat, men av forarbeidene til bustadoppføringslova (Ot.prp.nr.21 (1996-1997 - merknader til lovutkastet § 37).
3. Når starter reklamasjonstiden å løpe mellom forbruker og bakre ledd?
Den absolutte reklamasjonsfristen (fem år) mellom forbruker og bakre ledd starter å løpe ved overtagelse av eiendommen. Dette fremgår av forarbeidene til loven som sier: «Dessutan gjeld [fem]årsfristen i § 30 med utgangspunkt i overtakinga».
Men fordi forbrukerens rett ellers ikke går lenger enn entreprenørens rett, kan et krav i prinsippet være foreldet selv om reklamasjonsfristen ikke har utløpt.
Dette kan f.eks. være tilfellet når produktet har ligget lenge på lager hos entreprenøren før det settes inn i bygget.
4. Hva kan forbrukeren kreve av bakre ledd – kun materiell eller også installasjon?
Det følger at bustadoppføringsloven § 37 1. ledd at:
«Forbrukaren kan gjere sitt krav som følgje av mangel gjeldande mot ein tidlegare avtalepart som har gjort avtalen som ledd i næringsverksemd, i same mon som mangelen kan gjerast gjeldande av entreprenøren eller annan avtalepart»
Det følger av forarbeidene at dette må oppfattes utvidende, slik at det «drypper» nedover gjennom kontraktskjeden. Om utbygger kan rette krav mot entreprenør som igjen kan rette krav mot bakre ledd, kan forbrukeren rette krav i samme omfang som siste ledde kunne rette krav mot bakre ledd.
Dersom bakre ledd er en materielleverandør, ikke entreprenør/installatør så er ansvaret overfor forbrukeren den samme som ansvaret overfor entreprenøren etter kjøpsloven. En materielleverandør sitt ansvar overfor entreprenøren er i så fall begrenset til å levere ny komponent, så fremt ikke installasjon inngår i avtalen med entreprenøren. Det samme vil gjelde overfor forbrukeren.
Dersom bakre ledd f.eks. har levert installasjon i tillegg så kan den bli ansvarlig for dette også.
Selv om forbrukeren ikke kan kreve at materielleverandør installerer nytt anlegg, følger det av kjøpsloven § 40 at entreprenøren (og derfor forbrukeren) «kan kreve erstatning for det tap han lider som følge av mangel ved tingen». Dette betyr at forbrukeren i prinsippet kan kreve erstatning for kostnadene til å bytte delen, selv om de ikke kan kreve at materielleverandøren gjør installasjonen.
Her kan det imidlertid argumenteres for at kostnader til bytting ikke er et «tap» forbrukeren lider så lenge entreprenøren fremdeles eksisterer og kan utføre bytting for forbrukeren. Dette vil være kostnadsfritt for forbrukeren.
Dette kan forankres i tapsbegrensningsplikten som følger av kjøpsloven § 70 (1) og bustadoppføringslova § 36 (2) – om forbrukeren velger å få innretningen installert av noen andre enn entreprenøren – som plikter å gjøre det kostnadsfritt – vil de normalt ikke overholde tapsbegrensningsplikten.
5. Samarbeid mellom entreprenør og forbruker
I mange tilfeller vil en entreprenør ha dårligere vilkår overfor bakre ledd enn en forbruker. Dette gjelder f.eks. hvis en entreprenør har to års reklamasjonsrett overfor sin materielleverandør og forbrukeren har fem år overfor entreprenøren. I slike tilfeller kan en entreprenør forsøke å inngå en avtale med forbruker om at denne reklamerer direkte overfor leverandøren og at entreprenøren installerer materiellet.
