Statsbudsjettet 2024: Et budsjett uten de store overraskelsene

Regjeringen Støre har i dag lagt frem forslag til statsbudsjett for 2024. For første gang presenteres det et statsbudsjett hvor oljepengebruken overstiger 400 milliarder kroner. På skatte- og avgiftssiden er statsbudsjettet derimot akkurat passe kjedelig, og hakket mer defensivt enn fjorårets krafttak.

På mange måter er de største overraskelsene det som ikke kom:

Det innføres ikke nye særregler om skattlegging av privat konsum i selskap («monsterskatten»), men regjeringen varsler at de tar sikte på å fremme et forslag til mer målrettede særregler i 2024 med ikrafttredelse 2025.
Formuesskatten beholdes uendret, med unntak av forslag til endringer knyttet til verdsettelse av næringseiendom utenfor storbyene, som du kan lese mer om under.
Skattemessig behandling av innbetalt kapital har i flere år vært en joker, men også i dette statsbudsjettet holdes reglene uendret.
Kanskje ikke særlig overraskende, men regjeringen foreslår hverken innføring av arveavgift eller endringer i reglene om exit-beskatning.

Her finner du en oppsummering av de viktigste endringene og omtalesakene:

Ekstra arbeidsgiveravgift – nytt innslagspunkt kr 850 000

For statsbudsjettet 2023 ble det innført midlertidig ekstra arbeidsgiveravgift på 5 % for lønn over kr 750 000. Begrunnelsen var stramt arbeidsmarked og ekstraordinære kostnader i statsbudsjettet for 2023. Regjeringen faser ikke ut ordningen, men foreslår å justere innslagspunktet til kr 850 000. Dersom innslagspunktet skulle vært justert til forventet lønnsvekst, ville innslagspunktet vært kr 790 000. Økningen i innslagspunkt er således bare kr 60 000 over forventet lønnsvekst.

Regjeringen antar at den ekstra arbeidsgiveravgiften ikke vil ha betydelig virkning på arbeidsmarkedet, da dette fortsatt er stramt. Vi ser at bedrifter nå nedbemanner høyt lønnede medarbeidere på grunn av økte kostnader. Regjeringen får altså oppfylt ønsket sitt om høyere arbeidsledighet. Høyere kostnader til arbeidsgiveravgift for høytlønnede gjør det enda mer krevende for oppstarts- og kunnskapsbedrifter å tiltrekke seg kompetanse av avgjørende betydning for innovasjon og grønn vekst.

Økt grense for direkte utgiftsføring av driftsmidler

Regjeringen foreslår å øke grensen for direkte fradragsføring av kostnad til kjøp av driftsmidler fra kr 15 000 til kr 30 000. Beløpsgrensen har vært uendret siden skattereformen i 1992.

Varige og betydelige driftsmidler kan saldoavskrives etter skatteloven § 14-40. Et driftsmiddel vil etter endringen anses for å være varig dersom brukstiden antas å være over tre år, og betydelig når kostprisen overstiger kr 30 000. Driftsmidler som ikke er varige og betydelige kan fradragsføres direkte i anskaffelsesåret. Endringen vil medføre at mindre investeringer ikke lenger vil måtte føres over saldoskjema, og at mindre anskaffelser vil kunne fradragsføres tidligere.

Endring i beregning av formuesskatt – men kun for næringseiendom utenfor de store byene

Ved verdsettelse av næringseiendom for formuesskatteformål benyttes en fastsatt sjablongmetode. Metoden skal reflektere eiendommens markedsverdi i form av utleieverdi. Kalkulasjonsrenten er sentral for denne verdien, og dermed også den den endelige formuesskatten.

Kalkulasjonsrenten er i budsjettet foreslått endret for områdene utenfor «Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, slik storbykategorien er definert i SSB-modellen». Kalkulasjonsfaktoren for disse områdene skal økes med 1 prosentpoeng. I budsjettet er det anslått at økningen innebærer 10 % reduksjon av eiendommens utleieverdi.

Sjablongmetoden består også av en gjennomsnittsberegning av de 3 siste års brutto leieinntekter, samt et fradrag på 10 % for «eierkostnader». Kalkulasjonsrenten fastsettes til årsgjennomsnittet av renten for statsobligasjoner med 10 års løpetid, pluss et tillegg på 5 %. Det er altså sistnevnte tillegg som skal økes utenfor de store byene fra 5 til 6 %.

Endringen er fornuftig, og er en erkjennelse av at sjablongmetoden gjennomgående har gitt en kunstig høy utleieverdi. Regjeringen viser til at for at formuesskatten skal fungere godt som et fordelingsinstrument, er det viktig at den beregnes på et mest mulig riktig grunnlag. Med denne erkjennelsen i mente fremstår det som pussig at endringen kun omfatter områder utenfor storbyene.

Regjeringen argumenterer nærmest med at siden metoden treffer ekstra dårlig utenfor storbyene, så skal Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger holdes utenfor endringen. Det synes som at Senterpartiet har kjempet for sine egne, og at resten av regjeringen har vært likegyldig eller av politiske årsaker ikke har ønsket endringer. Om ikke annet burde satsen på 10 % eierkostnader på inntektene vært mer enn doblet (for alle!).

Lovfesting av skattefritak ved omorganiseringer – en gledelig nyhet for de som vurderer å opprette holdingsstruktur

I norsk skatterett er hovedregelen at gevinst ved salg av formuesobjekter er skattepliktig inntekt. Skatteloven gir imidlertid unntak gjennom regler om skattefri omorganisering av selskap og næringsvirksomhet. Disse reglene er utformet for å legge til rette for en mest mulig hensiktsmessig organisering.

I tillegg til de eksisterende lovfestede reglene, har man også muligheten til å søke om skattefritak for realisasjonsbeskatning i spesifikke tilfeller. Her er det i følge Skatteetaten særlig tre typetilfeller som har gått igjen:

Grenseoverskridende fusjon av verdipapirfond som er UCITS-fond;
Sammenslåing og deling av sparebankstiftelser; og
Konvertering av fusjons- og fisjonsfordringer

I årets statsbudsjett blir det foreslått å lovfeste skattefritak i disse typetilfellene, noe vi ser svært positivt på.

Dette er spesielt gledelig for de som planlegger å etablere en holdingsstruktur gjennom en skattefri omorganisering. En av de vanligste metodene for skattefri etablering av en holdingsstruktur er gjennom en såkalt trekantfusjon, som medfører opprettelse av en fusjonsfordring mellom mor- og datterselskap. Ved å innføre regler om skattefri konvertering av denne fordringen, blir omorganiseringsprosessen både enklere å håndtere og mer fleksibel med tanke på tidspunkt for gjennomføring.

Mindre gunstige avskrivingsregler for elvarebiler

Helt siden 2017 har det vært en høyere sats for avskriving av elvarebiler for å øke attraktiviteten til elvarebiler kontra drivstoffvarebiler. Det har vært lovfestet i skatteloven § 14-43 fjerde ledd at såkalte nullutslippsvarebiler skal avskrives med 30 prosent i forhold til 24 prosent som gjelder ellers for saldogruppen. Regjeringen foreslår nå å oppheve denne forhøyede avskrivingssatsen, og plassere elvarebiler i saldogruppen sammen med de andre varebilene. Endringen kommer ikke som et sjokk, da Torvik-utvalget pekte på at nettopp denne forskjellsbehandlingen bryter med prinsippet om at skattemessige avskrivninger skal samsvare med økonomiske verdifall.

Global minimumsbeskatning av store konserner

Det har i lang tid vært utfordringer knyttet til internasjonal skattetilpasning, hvor særlig store konserner flytter inntekter og overskudd til land med svært gunstige skatteordninger og lav skattesats. Det har pågått et internasjonalt arbeid gjennom OECD- og G20-landene, knyttet til hvordan man kan minimere problematikken og oppnå en mer rettferdig skattlegging av globale konserner. I 2021 kom man til en enighet, som blant annet går ut på at det skal innfører en minimumsbeskatning av store flernasjonale konsern (pilar 2). Enigheter går ut på at det skal innføres en minimum skattesats på 15 % for disse selskapene, som alle medlemsland må innføre.

Norge har enda ikke innført interne regler som skal sikre overholdelse av pilar 2 regelverket. I statsbudsjettet kommer det frem at regjeringen tar sikte på å innføre reglene om kort tid, og med virkning fra 2024. Dette vil enkelt forklart medføre at dersom internasjonale konsern skattlegges med en effektiv skattesats på under 15 %, får Norge og andre land rett til å skattlegge differansen.

Innføringen av regelverket vil trolig ikke påvirke norske selskaper i vesentlig grad, ettersom den effektive skattesatsen i Norge er godt over minimumssatsen på 15 %. Men regelverket vil gjøre det mindre attraktivt å flytte virksomhet og inntekter til land med veldig lav og gunstig skatteordning. Selskapet vil da risikere å bli skattlagt av andre land de har virksomhet i opp til en effektiv skattesats på 15 %.

Andre punkter i statsbudsjettet det er verdt å merke seg:

Endring i beregningsgrunnlaget for grunnrenteskatt på havbruk («lakseskatten»)
Innføring av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft og økning av produksjonsavgiften
Endring i skatteverdsettelsen for vannkraftverk
Økt avgiftssats for forbrenning av avfall
Endring i rentebegrensningsregelen skal hindre omgåelse av regelverket
- Endringer i rentekostnader til nærstående utenfor konser
- Konsernbidrag og beregning av fradragsramme