Om forholdet mellom tilvalg basert på tilvalgslister, og bestilling av tilleggsarbeider/krav om endringer etter bustadoppføringslova § 9.
Utgangspunktet ved salg av prosjekterte boliger
Utgangspunktet ved kjøp og salg av bolig under oppføring, eller prosjektert bolig, er at utbyggeren inngår en kontrakt med forbrukeren på grunnlag av et utarbeidet prospekt. Prospektet inneholder gjerne illustrasjoner og ulike spesifikasjoner for den prosjekterte boligen, og utgjør en viktig del av kontrakten mellom partene. Utbyggeren tilbyr i prospektet sin planlagte løsning mht. valg av materialer til gulv, dører, trapper, farge på vegger osv. Det er imidlertid nokså vanlig at forbrukeren ønsker andre løsninger eller materialvalg enn det utbyggeren har prosjektert. Det er derfor vanlig at utbyggeren tilbyr såkalte tilvalgslister som forbrukeren kan velge fra for å få en bolig etter egen smak.
Tilvalg gjøres etter kontraktsinngåelse og innebærer typisk endringer i bruk av materialer eller delleveranser, f.eks. valg om andre og dyrere fliser i baderommet, massive innerdører eller en-stavs eikeparkett. Slike tilvalg kan sees på som avtalebaserte endringer av kontrakten.
Denne typen «endringer»/tilvalg må ikke forveksles med forbrukerens rett til å kreve endringer eller pålegge utbyggeren å utføre tilleggsarbeider etter bustadoppføringslova § 9. Endringskompetansen forbrukeren har etter bustadoppføringslova. § 9 er en ufravikelig rett, og gjelder uavhengig av om utbyggeren har tilbudt tilvalg, og uavhengig av hvor man er i byggeprosessen.
Omvendt endringsmekanisme
Tilvalgslistene kan anses som tilbud fra utbyggeren om endringer av den opprinnelige kontrakten på spesifikke områder. Forbrukerens valg om å benytte seg av tilvalgslister utgjør en aksept av utbyggerens tilbud om endring. Til sammen utgjør dette en slags omvendt endringsmekanisme av den som følger av bustadoppføringsloven § 9. Den enigheten i spesifikasjoner som utbyggeren og forbrukeren oppnår ved bruk av tilvalgslister, er i praksis endringsavtaler på spesifikke punkter i den opprinnelige kontrakten om kjøp av den prosjekterte boligen. Bustadoppføringslova setter ingen begrensninger for en slik praksis, og derfor blir utgangspunktet at alminnelige avtalerettslige regler gjelder, herunder avtalefriheten.
Adgangen til å kreve endringer/tillegg senere i prosessen
Det at forbrukeren unnlater å benytte seg av muligheten til å gjøre tilvalg når tilvalgslistene ligger på bordet innebærer ikke uten videre at hun senere er avskåret fra å benytte seg av den endringskompetanse som følger av § 9. Imidlertid vil valgt metode kunne påvirke den prisen som forbrukeren ender opp med å betale.
Hvorvidt forbrukeren har fått anledning til å gjøre tilvalg, kan etter omstendighetene få betydning for adgangen til å kreve endringer etter § 9 senere. Det kan tenkes at et slikt tilbud kan ha betydning for vurderingen av om et krav om endring kan medføre en ulempe for utbyggeren som ikke står i forhold til forbrukerens interesse av å kreve endringen eller tilleggsarbeidet, jf. § 9 annet ledd. Dermed kan kravet rettmessig avslås av utbyggeren. Dette vil bero på en konkret vurdering i den enkelte sak.
Vi skal se nærmere på utbyggers rett til å nekte å gjennomføre endrings- eller tilleggsarbeider etter bustadoppføringslova i neste artikkel.
