Nye permitteringsregler - Dette bør arbeidsgiver vite om koronaviruset
Som arbeidsgiver byr koronaviruset på mange spørsmål om lønn, karantene og permittering. Vi har i denne artikkelen svart på noen av de sentrale spørsmålene arbeidsgivere nå lurer på.
1. Må arbeidsgiver gi lønn/sykepenger til arbeidstaker som er i karantene?
Hvis en arbeidstaker blir satt i karantene av en lege som vurderer det nødvendig at arbeidstakeren holdes isolert vil legen gi en sykemelding slik at arbeidstaker har krav på sykepenger.
I følge nav.no gjelder dette også dersom legen er usikker på om pasienten er smittebærer. NAV godtar at sykemeldinger gis uten personlig undersøkelse siden koronaviruset er en smittsom sykdom av betydning for folkehelsen.
En betingelse for sykepenger er at arbeidstaker er arbeidsufør. Hvis arbeidstaker ikke er syk og det er mulig å utføre arbeidsoppgavene ved hjemmekontor vil arbeidstaker ikke ha rett på sykepenger, men vanlig lønn.
Utgangspunktet er at arbeidsgiver må betale sykepenger de første 16 dagene av sykemeldingen. Stortinget ble imidlertid 16.mars 2020 enige om at arbeidsgiver bare må betale sykepenger og omsorgspenger de første tre dagene. Endringen gjelder fra og med 16.mars 2020.
Oppsummert må arbeidsgiver betale lønn hvis arbeidstaker kan ha hjemmekontor og arbeide som vanlig i karantenen. Dersom arbeidstaker får sykemelding fra lege må arbeidsgiver nå bare betale sykepenger de første tre dagene.
2. Må arbeidsgiver gi lønn til foreldre som er hjemme med barn som følge av stengte skoler og barnehager?
Foreldre har rett til omsorgspenger for å være hjemme med sykt barn. Dette vil også være tilfellet når barnet må være hjemme grunnet stengt skole eller barnehage.
Tidligere har arbeidstaker hatt rett på ti dager med omsorgspenger. Kongen i statsråd bestemte 20. mars 2020 at antallet dager skal dobles, og at arbeidsgiverperioden ved omsorgspenger skal reduseres fra ti til tre dager. Endringen trer i kraft straks med virkning fra 13.mars 2020.
3. Kan arbeidsgiver pålegge karantene og be arbeidstakerne ta ut ferie?
Arbeidsgiver kan i kraft av styringsretten pålegge karantene, også der arbeidstakere ikke har symptomer. Dette kan være et smitteverntiltak arbeidsplassen vil gjennomføre for å forhindre smitte. Arbeidstaker kan ikke nekte å være i karantene hvis arbeidsgiver pålegger dette.
Arbeidsgiver kan derimot ikke kreve at arbeidstaker tar ut ferie eller egenmelding når arbeidsgiver pålegger karantene. Hvis myndighetene ikke har gitt føringer på at arbeidstakerne skal i karantene og arbeidstaker ikke har sykmelding, må arbeidsgiver betale full lønn.
4. Må arbeidsgiver gi lønn til arbeidstakere som selv har valgt å gå i karantene?
Hvis arbeidstaker verken har blitt pålagt karantene fra myndighetene/lege eller arbeidsplassen vil arbeidstakers eget valg om å gå i karantene i utgangspunktet være ugyldig fravær.
Det blir likevel ikke ugyldig fravær dersom det er avtalt mulighet for hjemmekontor og arbeidstaker velger å benytte seg av hjemmekontor. Utover dette må arbeidstaker ta ut ferie eller avspasering for å ikke få ugyldig fravær.
Arbeidsgiver har ikke plikt til å utbetale lønn for arbeidstakers ugyldige fravær.
5. Når kan arbeidsgiver permittere?
Permittering er et midlertidig opphold i ansettelsen der arbeidstaker ikke har arbeidsplikt og arbeidsgiver ikke har lønnsplikt.
Arbeidsgiver kan permittere ved saklig grunn. I forbindelse med koronaviruset kan saklig grunn være smittefare eller mindre oppdragsmengde som følge av koronaviruset.
I utgangspunktet skal det varsles 14 dager før permittering. Ved uforutsette hendelser har det i hovedavtalen mellom LO og NHO blitt satt en to-dagers varslingsfrist. koronaviruset kan være en slik uforutsett hendelse som gjør at det kan varsles om permittering to dager før permitteringen starter. NAV har lagt dette til grunn. Se denne nettsiden: https://www.nav.no/no/bedrift/innhold-til-bedrift-forside/nyheter/permitteringer-som-folge-av-koronaviruset
I utgangspunktet har arbeidsgiver lønnsplikt de første 15 dagene av permitteringen. Denne perioden kalles arbeidsgiverperioden og regnes i arbeidsdager, ikke kalenderdager. Etter denne perioden kan arbeidstaker søke dagpenger hos NAV.
Mandag 16.mars 2020 ble Stortinget enige om at arbeidsgivers periode med lønnsplikt, etter permittering, skal reduseres til to dager. Endringen ble sanksjonert av kongen i statsråd 20.mars 2020, og trer i kraft fra og med 20.mars 2020. Dette innebærer at arbeidsgiver vil få mindre kostnader ved permittering, og arbeidstaker vil raskere kunne søke dagpenger.
Etter regelendringen skal staten betale full lønn inntil 6G (nesten NOK 600 000) de påfølgende 18 dagene. Etter dag 20 i permitteringstiden skal arbeidstakerne få 80% av dagpengegrunnlaget inntil 3G (nesten NOK 300 000) og 62,4% av dagpengegrunnlaget mellom 3G og 6G. Staten vil med dette ta noe av kostnaden som private aktører opprinnelig må bære ved permittering.
6. Kan arbeidsgiver ved permittering betale differansen mellom dagpenger og full lønn?
Folketrygdloven og forskrift om dagpenger under arbeidsløshet regulerer den permittertes adgang til å motta dagpenger og økonomiske ytelser fra arbeidsgiver.
Dersom arbeidsgiver utbetaler differansen mellom dagpenger og full lønn vil dagpengene reduseres med samme beløp.
7. Kan arbeidstaker arbeide i permitteringstiden?
Selv om arbeidstaker er permittert, kan arbeidsgiver be arbeidstaker arbeide i permitteringstiden. Arbeidsgivere bør derfor be arbeidstaker holde seg hjemme i beredskap i tilfelle det blir behov for arbeid.
Arbeid i permitteringsperioden kan ikke strekke seg ut over seks uker. Hvis arbeidstaker arbeider over seks uker i permitteringsperioden vil videre permittering anses som en ny permitteringsperiode.
Arbeidstaker må gi informasjon til NAV, via meldekort for dagpenger, om antall timer den ansatte har arbeidet.
8. Kan eneste ansatt og eier av et aksjeselskap permitteres og få rett til dagpenger?
Ansatte i eget aksjeselskap anses som arbeidstakere og har normalt rett til dagpenger ved permittering. Hvis du som eneste ansatt i eget aksjeselskap permitterer deg selv med en permitteringsgrad på mer enn 80 %, oppstår det fort tvil om selskapet gjør det som kan forventes for å skaffe fremtidige arbeidsoppdrag og redusere behovet for permittering. Det kan derfor være nødvendig å begrense permitteringen til f.eks. 80 %. Dette kan også gjøre det lettere å få medhold i dagpengekravet overfor NAV.
9. Hva bør arbeidsgiver gjøre for å forebygge smitte?
Arbeidsgiver er pliktig å sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og har i kraft av styringsretten mulighet til å iverksette smitteverntiltak.
Dette kan eksempelvis være:
Pålegge ansatte hjemmekontor
Be ansatte forskyve arbeidstiden utenom rushtiden
Sette begrensninger i private reiser
Be ansatte med forkjølelsessymptomer om å holde seg hjemme
Det anbefales at arbeidsgivere forholder seg til råd og veiledninger om smitteverntiltak som det offentlige kommer med, og foretar en jevnlig risikovurdering. Les mer om risikovurdering generelt her: https://www.arbeidstilsynet.no/hms/risikovurdering/.
Hvis du har arbeidsrettslige spørsmål knyttet til koronaviruset kontakt
