- EUs handlingsplan for sirkulærøkonomi; klimanøytrale innen 2050. Hva med Norge?
EUs handlingsplan for sirkulærøkonomi vil få en betydelig påvirkning på norsk næringsliv, og da særlig norsk byggebransje. Handlingsplanen kan sies å utgjøre startskuddet for en formidabel omstilling. Kunnskap, omstillingsevne og nytenkning blir nøkkelfaktorer for de bedrifter som vil vokse inn i de neste tiårene.
Som oppfølging av EUs «Green Deal» har Europa-Kommisjonen utarbeidet handlingsplan for sirkulærøkonomi[1]. EUs Green Deal har klimanøytralitet, økt ressurseffektivitet og en visjon om null forurensning som målsetning. EUs handlingsplan for sirkulærøkonomi utgjør et sentralt virkemiddel for å oppnå disse målsetningene. EØS-avtalen innebærer at de fleste av de regelendringene EU vedtar i tiden fremover, også vil bli inntatt i norske regelverk. Den norske regjering fulgte opp dette i juni i år med «Nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi».
Sirkulærøkonomi er i og for seg ikke noe nytt. Samfunnet har lenge forsøkt å utnytte ressursene i avfallet på en bedre og mer effektiv måte. Handlingsplanen for sirkulærøkonomi representerer først og fremst et politisk «taktskifte» ved at miljøavtrykket ved produksjon er kommet mer i fokus sammen med en økt politisk villighet til å regulere produsentleddet.
Gjenbruk og økonomisk omstilling
Verdens forbruk av metaller, fossile brennstoffer og biomasser forventes å doble seg i løpet av de neste 40 årene, i tillegg til at den årlige avfallsproduksjonen forventes å stige med 70 % frem til 2050[2]. En vesentlig suksessfaktor i det grønne skiftet er vår evne til å føre avfallsstrømmen tilbake ved gjenbruk, og dermed gjøre oss mindre avhengig av å forbruke av klodens knappe ressurser. Videre skal den økonomiske veksten frigjøres fra forbruk som ikke er bærekraftig.
Et av hovedmålene ved handlingsplanen er blant annet å sørge for at produkter designes på en slik måte at de varer lengre, at råvarene som benyttes er mer miljøvennlig og at råvarene enklere kan gjenbrukes når produktet blir til avfall.
EUs handlingsplan inneholder en rekke initiativer som er innbyrdes avhengig av hverandre, og skal skape en sterk politisk ramme for endringen som kreves av Green Deal. Målet med initiativene er å gjøre bærekraftige produkter, tjenester og forretningsmodeller til den nye normen. Disse politiske initiativene vil bli lansert gradvis, med regulatoriske endringer som også vil bli bindende for Norge.
EU har besluttet å prioritere følgende verdikjeder:
(1) Elektronikk og IKT-utstyr
(2) Batterier og kjøretøy
(3) Emballasje
(4) Plast
(5) Tekstiler
(6) Bygg og anlegg
(7) Mat, vann og næringsstoffer
Bygge- og anleggsbransjen
Bygge- og anleggsbransjen forårsaker så mye som 35% av EUs totale avfallsproduksjon og 5-12% av samlede nasjonale drivhusgasser[3]. Bedre materialeeffektivitet vil kunne spare 80 % av disse utslippene og behovet for endring er tydelig. Håndtering av avfallsstrømmen fra bygge- og anleggsbransjen vil derfor blir et fokusområde for EU.
I Norge har Direktoratet for byggkvalitet, på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, allerede utarbeidet et forslag til endrede regler for ombruk av byggevarer. Forslaget er for tiden ute på høring, med frist den 9. november 2021. Forslaget har som målsetning å gjøre det enklere å gjenbruke byggematerialer, fremfor at de håndteres som avfall.
Et av problemene som må løses er produktenes mangelfulle design med tanke på gjenbruk, slik at det skal få innpass i en sirkulær økonomi. Dagens produkter er ofte laget uten fokus på gjenbruk, og utforming og design er dets største hinder for å nyttiggjøre seg av produktet flere ganger.
Endring av regelverk på dette området, der Norge følger opp EUs regulatoriske arbeid med en forskriftsendring for ombruk av byggematerialer, er bare et av veldig mange regelendringer som vil komme i tiden fremover. Målet fremover er å skape et marked for bruktmaterialer, slik at det oppstår økonomiske insitamenter til ombruk av byggematerialer.
Endringer for andre bransjer herunder innen teknologi og elektronikk
De regulatoriske endringene vil omfatte stort sett alle bransjer i Norge. For de som jobber med teknologi er det allerede et sterkt fokus på energiforbruket på alle typer teknisk utstyr, herunder PCer og skjermer- Det stilles strengere krav til energiforbruket for slike produkter, som blant annet resulterte i et nytt energimerkesystem, ettersom hvitevarer og elektronikk har blitt mer energieffektive enn tidligere.
Vi i Berngaard skal ta for oss de ulike satsningsområdene i Green Deal. Det første satsningsområdet vi skal se nærmere på er nr. 2 – Ren energi, og den såkalte «Renovation Wave». For å sikre at du ikke går glipp av artikler som denne, anbefaler vi at du abonnerer på vårt nyhetsbrev.
[1]Europa-Kommisjonens handlingsplan for sirkulærøkonomi kan du lese her.
[2] OECD (2018), "Global Material Resources Outlook to 2060"
Verdensbanken (2018), "What a Waste 2.0: A Global Snapshot of Solid Waste Management to 2050".
[3] Eurostatdata for 2016.
