Håndverker erstatningsansvarlig for ulovlig tennisbane – omsorgs- og frarådingsplikt
Du har plikt til å fraråde ulovligheter. Det fastslår en fersk dom fra Agder lagmannsrett. Der idømmes en byggmester og hans bedrift (leverandøren) erstatningsansvar for kundens tap etter ulovlig bygging av en tennisbane i hundremetersbeltet til strandsonen.
Prinsippet i dommen er ikke til å ta feil av: Håndverker er ansvarlig for å fraråde ulovligheter.
Den sentrale bestemmelsen i dommen er den såkalte frarådingsplikten i håndverkertjenesteloven § 7. Bestemmelsen er uttrykk for det langt mer generelle prinsippet om alminnelig omsorgs- og veiledningsplikt.
I saken var både byggmester og kunde fra før dømt til 45 dager ubetinget fengsel for tennisbanen. Straffesaken ble ikke tillagt betydning i den sivile erstatningssaken mellom partene.
Kundens tap knyttet seg til bygging av tennisbanen og påfølgende kostnader ved å få den fjernet etter kommunens pålegg. Byggekostnadene for banen var ca 1.090.000 kroner.
Brudd på frarådingsplikten kan medføre en mangel ved tjenesten og utløse erstatningsplikt for håndverkeren. Alternativt ville leverandøren mistet krav på vederlag dersom det måtte antas at kunden i tilfelle underretning «hadde latt være å bestille eller hadde avbestilt tjenesten».
I tillegg til byggetillatelse, krevde oppføring dispensasjoner fra plan- og bygningsloven (pbl) § 1-8 og fra kommuneplanen. Det ble ikke søkt om hverken tillatelse eller dispensasjoner før arbeidene ble påbegynt.
Saken ble avgjort etter kontraktsrettslige regler mellom kunde og byggmester.
Om partene skrev lagmannsretten: «Av håndverkertjenesteloven § 3 følger at det ikke kan avtales eller gjøres gjeldende vilkår som er ugunstigere for forbrukeren enn det som følger av bestemmelsene i loven. Selv om [kunden] er en ressurssterk forretningskvinne, har hun krav på samme forbrukervern som andre. [Leverandøren] er på sin side en entreprenørbedrift med virksomhet av et visst omfang. [Byggmesteren] er en erfaren byggmester og var på avtaletidspunktet selskapets daglige leder og medlem av styret.»
Håndverkertjenesteloven § 5 første ledd inneholder grunnleggende normer for leverandørens prestasjon: «Tjenesteyteren skal utføre tjenesten fagmessig og ellers vareta forbrukerens interesser med tilbørlig omsorg. I den utstrekning forholdene tilsier det skal tjenesteyteren veglede eller samrå seg med forbrukeren.»
Det følger av lovforarbeidene til frarådingsplikten et særlig ansvar for å verne eller advare forbrukeren mot å pådra seg kostnader som er unødvendige, ufornuftige eller uventet høye.
I saken hadde byggmesteren etter kontakt med kommunen gitt uttrykk for at han trodde det ville gå for det samme om den opprinnelige plenen på arealet ble byttet ut med en grønn hardcourt tennisbane. Til dette skriver lagmannsretten: «Det hadde [leverandøren] ikke grunn til å tro. (…) Som byggmester og utførende entreprenør med ansvarsrett måtte [leverandøren] forstå at et slikt tiltak i 100-metersbeltet langs sjøen i et LNF-område var et søknadspliktig terrenginngrep.»
Lagmannsretten fortsetter ved å omtale kunden: «Også [kunden] burde klart nok ha forstått at det var nødvendig å søke kommunen om tillatelse til å anlegge tennisbanen.»
Lagmannsretten retter kritikk mot byggmesteren for ikke å ha formidlet til kunden den tvil han også hadde fått innspill til fra sin far og styreleder, arkitekt C, om tennisbanens lovlighet.
For oss i Berngaard er juss et håndverk. Håndverkere skal vise omsorg for kunden. Vi er stolte leverandører av juridiske tjenester til dyktige håndverkere med omsorg for kunden.