Ved leveranse av håndverkertjenester til forbrukere er det regler for detaljnivå på faktura og påslag på materiell. Håndverkere er ofte i utakt med reglene og dette kan føre til konflikter og økonomiske tap. Her gis en oversikt over reglene og forslag til praktisering for å unngå konflikter og tap.
Innledning
Reglene vi går gjennom i denne artikkelen gjelder ikke ved leveranser til næringsdrivende, men kun til forbrukere. Vi tar ikke for oss tjenester som er regulert av bustadoppføringslova dvs. oppføring av nye boligrom eller full ombygging. Vi tar bare for oss tjenester som er regulert av håndverkertjenesteloven (htjl.) dvs. reparasjoner, vedlikehold, oppussing, rehabilitering og lignende. Reglene vi skal gå gjennom gjelder også kun ved regningsarbeider dvs. tilfeller der det ikke er avtalt fast pris.
Avtalen
Det er avtalen som er utgangspunktet for pris. Så lenge den ene parten er forbruker vil likevel den ufravikelige forbrukerlovgivningen komme til anvendelse. Forbrukerlovgivningen inneholder ulike bestemmelser som kan påvirke prisfastsettelsen.Grensene for hva som kan kreves i pris settes av settes av htjl. § 32, pristiltaksloven § 2 og avtaleloven § 36. Som utgangspunkt er det ikke lov å ta urimelig høye priser, men holde seg til markedspris også omtalt som gjen
Forbrukerlovgivningen kan enten supplere en ufullstendig avtale, eller så kan lovgivningen inneholde reguleringer som har forrang foran de reguleringer som følger av avtalen.
Rimeligste måte
Dersom prisen ikke er avtalt, og tjenesten kan utføres tilfredsstillende på flere måter, følger det av htjl. § 5
(3) at tjenesteyteren skal utføre arbeidet på rimeligste måte dersom det ikke er mottatt beskjed om noe annet. Forsømmer tjenesteyteren dette, reduseres prisen etter htjl. § 32 (4). Dessuten følger det av hvtjl. § 32 (1) at prisen den i utgangspunktet skal «reknes ut på vanlig måte for tilsvarende tjenester på avtaletiden (gjengs pris)». Det er ikke opplagt hvordan dette skal forstås, men ifølge lovens forarbeider er «gjengs pris» den pris som fremkommer når man bruker vanlig beregningsmåte for slike tjenester. Normalt vil vederlaget beregnes etter medgått tid og materiell, med et rimelig påslag. Hva som er rimelig påslag, har vært gjenstand for behandling i både domstoler og håndverkerklagenemnda.
I det følgende gjengis delvis eller refereres det fra noen retningsgivende formuleringer fra avgjørelser om påslag. Vi vil oppsummere praksisen til slutt.
Domstolene
Nivået på materialpriser er blant annet behandlet i en dom fra Gulating lagmannsrett av 20. mars 2000. Her oppstod tvist mellom en byggmester og forbruker om vederlag for materialer som var innkjøpt med gjennomsnittlig 24 % rabatt av byggmester. Denne fakturerte forbruker full pris og beholdt rabatten selv. Retten mente at byggmesteren hadde plikt til å opplyse om at han beholdt rabatten selv, slik at forbruker kunne foreta en reell vurdering av totalprisen på ytelsen, jf. omsorgsplikten i htjl.
§ 5. Forbruker ble tilkjent erstatning for merprisen han ble påført.
Borgarting lagmannsrett har i en dom fra 20041 lagt til grunn at påslag på deler skal skje i samsvar med hva som er gjengs pris, jf. hvtjl. § 32 første ledd.
Utgangspunktet er at gjengs pris innebærer et påslag på ca. 15 %. Påslag ut over dette (i denne saken) burde vært varslet og begrunnet fra tjenesteyter.2 Det fremheves også at forbruker uansett ikke var forpliktet til å betale mer enn rimelig pris for delene, jf. hvtjl. § 36 tredje ledd.
«Innklagede [elektrikeren] oppga forut for at oppdraget ble gitt sin timepris til kr. 650,-. Dette anser nemnda som meget moderat. Det kan imidlertid se ut som om innklagede benytter denne moderate timepris nærmest som en konkurransefordel. Dette er i utgangspunktet greit nok, men ikke hvis man, som innklagede her har gjort, nærmest i det "skjulte" tar svært høye påslag på innkjøpt materiell, for der å få inn den nødvendige fortjeneste på hele oppdraget. Han burde sagt fra om at han legger til grunn en moderat timepris, men i stedet ligger høyt hva gjelder påslagene på innkjøpt materiell. Nemnda ønsker ikke med dette å ta stilling til hva som er et riktig eller rimelig påslag, men bemerker at den synes at de oppgitte 350% på kabel, 300% på annet materiell samt 50% på komfyrvakt er svært høye.
«Hva gjelder materialprisene generelt, har klager anført at det er tatt for høye "påslag" og at det delvis er benyttet dyrere materiell enn nødvendig. Nemnda har gått gjennom både priser og rabatter og kan ikke se at det er grunnlag for kritikk overfor innklagede. Et elektrofirma har sin(e) leverandør(er), gjerne med prisavtaler om rabatter på volum eller med andre former for prismekanismer. Det kan ikke forlanges at en oppdragsmottager for hvert enkelt oppdrag skal tråle markedet for å finne de billigste innkjøpene, ei heller at det skal, kjøpes inn over nettet. Dette må gjelde selv om det da vil kunne være mulig å finne billigere materiell.
«Når det gjelder utstyr og materiell, føler nemnda behov for å klargjøre at den pris som faktureres kunden for dette er en del av oppdragsmottakers inntjeningsgrunnlag. I fakturaen legges inn den pris han selv oppnår inkl. rabatter han har i.h.t. sin egen innkjøpsordning. Så legges på et "påslag" som representerer en del av oppdragsmottakers samlede inntjeningsgrunnlag sammen med timeprisen. Ofte vil dette påslag kunne representere den største delen av oppdragsmottakers inntjening på et oppdrag. Normale påslag ligger gjerne på 40-60%. Påslagene kan også variere mellom de forskjellige produkter som brukes på et oppdrag. Det er nok helt overveiende sannsynlig at den gjennomsnittlige forbruker ikke er kjent med denne måten å prise oppdrag på. De fleste tenker nok at fortjenesten ligger i timeprisen. Slik er det imidlertid ikke. Rent generelt hadde det vært fornuftig om elektrofirmaene (som andre typer oppdragsmottakere) kunne opplyse om denne "dualisme" i forbindelse med oppdragsbekreftelsen. Det skal tillegges at et oppdrag alltid bør bekreftes skriftlig! I dagens digitale verden er dette meget enkelt, med kun noen få tastetrykk. Da ville mange misforståelser kunne unngås.»
Sprikende praksis
Som det fremgår av gjengitt praksis, fra domstolene og Håndverkerklagenemnda, er det store sprik i hva som anses for å utgjøre gjengs pris. Felles for alle avgjørelsene er at utgangspunktet for pris er markedspris. Dette må bety at det er opp til markedet å bestemme prisen og både domstoler og nemnder må forholde seg til dette. Dessuten kan det være store forskjeller i markedet på hva som er vanlig påslag på materiell for en elektriker f.eks. rørlegger, elektriker eller byggmester. Dessuten kan det være betydelige forskjeller i hva det er vanlig å ta påslag for innenfor det enkelte faget også. Det er mange forhold som spiller inn her bl.a. hvilken reklamasjonsrisiko håndverkeren har for materiellet. Det utgjør jo en betydelig forskjell om det er trevirke, ladestasjon for el-bil eller en varmepumpe som er lev
Vår oppfatning er at avgjørelsen i håndverkerklagenemnda datert 161219 er mest representativ for hva som vil stå seg i domstolene av påslag på elektromateriell dvs. et gjennomsnittlig materialpåslag på 40-60%.
Hvis elektrikeren tar høyere materialpriser, vil nok det passere i mange tilfeller, men da må man også være forberedt på at dette kan føre til konflikter med kunden og risiko for tap i en domstol. I stedet for å benytte for store materialepåslag vil det heller anbefales å forsøke å øke timeprisene.
Detaljnivå på fakturaen
Htjl. § 36 sier at forbrukeren kan kreve faktura som skal gjøre det mulig for forbrukeren å bedømme arten og omfanget av arbeidet og materialer som er brukt. Dersom en del av tjenesten ikke er utført til fast pris, skal det også gå fram hvordan prisen er regnet ut. Reglene utdypes videre i en forskrift til markedsføringsloven som heter prisopplysningsforskriften (pof.). Pof. § 13 har regler om kravet til spesifisert regning. For det første fremgår det at forbrukeren har krav på spesifisert regning når tjenesten er utført. Regningen skal være så utfyllende at forbrukeren kan kontrollere hvilke varer og tjenester som er mottatt og hvilke priser som er beregnet. Spørsmålet om hva som bør beskrives om timer i en faktura, ble omtalt slik i avgjørelse i Håndverkerklagenemnda
«Flertallet ønsker også å nevne, uten at det har hatt avgjørende betydning, at beskrivelsen i timelistene av det arbeidet som er utført er usedvanlig intetsigende. Når beskrivelsen blir så generell som her, blir det tilnærmet umulig for en forbruker å vurdere tidsforbruket i etterkant. Det må/bør være mulig å si noe mer konkret om det arbeidet som er utført enn å skrive "bad/badstue" eller "komplittering bad"»
Tilbys håndverkertjenester til en forbruker til forhåndsavtalt pris (fastpris), plikter den næringsdrivende også å gi spesifisert regning når forbrukeren krever det jf. pof. § 13, tredje avsnitt
Av forskriften fremgår det også at den ikke gjelder ved nyoppføring av bolig.
I en avgjørelse i Håndverkerklagenemnda datert 1. oktober 2016 sies følgende:
«Det kan synes som om klager mener han har rett til å få vite innklagedes egne priser fra grossist. Nemnda er ikke enig i dette. Det forbruker har krav på er å få tilstrekkelige dokumentasjoner for å kunne kontrollere om han er fakturert "gjengs priser". Dette har klager fått først gjennom en meget spesifisert faktura, og deretter ved å ha fått oppgitt nrf-numre. Klager har nå de opplysninger han trenger for å foreta den kontroll han har rett til.»
Avsluttende bemerkninger
Når det gjelder timepris for elektrikere er det etter vår oppfatning, både tjenlig og rom for å øke timeprisene fremfor å søke og tjene det meste av sine penger på materiell. De som opererer med høyere materialpriser enn det det er rom for, risikerer konflikter og misfornøyde kunder. Dette kan fort koste mer enn det smaker. Av forskriften fremgår det også at den ikke gjelder ved nyoppføring av bolig.
I en avgjørelse i Håndverkerklagenemnda datert 1. oktober 2016 sies følgende:
«Det kan synes som om klager mener han har rett til å få vite innklagedes egne priser fra grossist. Nemnda er ikke enig i dette. Det forbruker har krav på er å få tilstrekkelige dokumentasjoner for å kunne kontrollere om han er fakturert "gjengs priser". Dette har klager fått først gjennom en meget spesifisert faktura, og deretter ved å ha fått oppgitt nrf-numre. Klager har nå de opplysninger han trenger for å foreta den kontroll han har rett til.»
Innspill og kommentarer, samt forslag til temaer som ønskes behandlet i denne spalten kan sendes pr. e-post til advokat/partner Lasse Ødegaard
