Sluttoppstillingen representerer entreprenørens endelige standpunkt til det økonomiske oppgjøret ved kontraktens avslutning. Oppstillingen skal inneholde en spesifikasjon over alle entreprenørens krav i forbindelse med kontrakten.  

Samtlige krav skal inkluderes, herunder:  

• Alle fakturerte krav, uavhengig av om de er betalt eller ikke 

• Alle krav som byggherren/hovedentreprenøren tidligere har avvist, og som entreprenøren/underentreprenøren opprettholder 

• Alle krav som ikke er fakturert forut for sluttoppgjøret, herunder innestående.  

Punktene er ikke uttømmende, men omfatter de vanlige kravene i et byggeprosjekt.  

Kravene må kunne identifiseres, men det er ikke påkrevd at kravene dokumenteres. Det sentrale må være at sluttoppstillingen fremstår tydelig og spesifisert.  

I utgangspunktet skal alle krav oppstilles innen fristen (se punkt 6.5). NSen åpner derimot for at entreprenøren kan ta forbehold om senere endring dersom grunnlaget for beregningen av et krav ikke foreligger i tide. Forbehold må da gjøres for spesifikt kravsgrunnlag. Dette kan for eksempel være utomhusarbeider som ikke kan gjøres før til våren. Det er ikke tilstrekkelig at kravsoppsettet er komplisert og tar tid og bearbeide, det er et vilkår at grunnlaget for beregningen ikke foreligger.  

Vi anbefaler ikke at det spekuleres i denne adgangen. Entreprenøren risikerer å miste sitt krav dersom det ikke fremsettes innen fristen eller omfattes av unntakene.  

Nedenfor er eksempel på en sluttoppstilling som er sortert etter avdrag, tillegg og fradrag og lønns- og prisstigning. 

Krav som ikke er medtatt i sluttoppstillingen kan som hovedregel ikke fremsettes senere. Hovedregelen er med dette at krav og eventuelle innsigelser som ikke er medtatt i sluttoppgjøret eller kommentaren til dette, tapes. Dette til tross for at kravene kan være berettigede. Det er unntak for krav knyttet til arbeid som skal utføres etter overtakelse, krav på innestående, gjenstående krav på indeksregulering, krav som er brakt inn for oppmann, domstolene eller voldgift.  

De preklusive reglene er basert på hensynet til at alle aktuelle krav skal fremsettes innenfor tydelige frister, for å bidra til en rask og oversiktlig sluttoppgjørsprosess.  

Sluttoppgjøret skal sendes ut senest to måneder etter registreringsforretning eller overtakelsesforretning. Fristen løper fra avslutningen av registreringsforretningen/overtakelsesforretningen.  

Partene står fritt til å avtale en annen frist enn to måneder. Dersom det ikke er avtalt noe mellom partene gjelder imidlertid fristen på to måneder. En kortere frist enn to måneder kan være aktuelt i underentreprisene der hovedentreprenøren har behov for å få oversikt før den sender sin sluttoppstilling til byggherre.  

Fristen løper fra dato til dato. Dersom fristen løper ut på en lørdag, helligdag eller høytidsdag forlenges den til nærmeste virkedag.  

Sluttoppstillingen med sluttfaktura må sendes innen to måneder etter overtakelse, men det er da tilstrekkelig at sluttoppstillingen med sluttfaktura postlegges i løpet av fristdagen. Sluttoppstillingen må ikke ha kommet frem innen fristen.  

For utførelsesentreprisene er det regulert i NS 8405 at det er anledning til å korrigere sluttoppgjøret inntil fristens utløp. Det er det ikke en slik anledning for totalentreprisene etter NS 8407.  

Dersom entreprenøren ikke har oversendt sluttoppstilling med sluttfaktura innen fristen på to måneder kan byggherren fastsette en endelig frist for oversendelse. Fristen må være minimum 14 dager. Etter denne fristen taper entreprenøren alle krav som ikke allerede er betalt eller som kan fremsettes senere (arbeid som skal utføres etter overtakelse, krav på innestående, gjenstående krav på indeksregulering, krav som er brakt inn for oppmann, domstolene eller voldgift.).  

Dersom byggherren ikke fastsetter en ny frist vil sluttoppgjøret bli utsatt på ubestemt tid, og byggherrens betalingsplikt vil bli utsatt tilsvarende.  

Byggherren skal betale sluttfakturaen innen to måneder regnet fra mottakelsen av sluttoppstilling med sluttfaktura. Byggherren plikter å betale uomtvistede krav. 

Dersom annet ikke er avtalt skal byggherren fremsette innsigelser mot sluttoppstillingen og krav mot entreprenøren innen samme frist som betalingsfristen- to måneder etter mottakelsen av sluttoppstilling med sluttfaktura. Innsigelser eller krav som er rettet tidligere må gjentas innen fristen dersom de opprettholdes.  

Dersom innsigelser eller krav ikke er rettet innen fristen kan de ikke fremmes senere. Dette gjelder ikke innsigelser og krav som er brakt inn for oppmann, domstolene eller voldgift, eller eventuelle innsigelser mot eller krav på indeksregulering.  

Byggherren står i utgangspunktet fritt til å fremsette innsigelser i ulike dokumenter, eller til ulike tidspunkter, så lenge det skjer innen fristen. Byggherren kan med dette revidere tidligere krav og innsigelser så lenge det skjer innen fristen.  

Innsigelsene må være spesifikke, herunder at det må fremgå hvilken del eller hvor mye av kravbeløpet som omfattes av innsigelsen. Innsigelsen må som hovedregel fremsettes skriftlig. Det er ikke krav om at innsigelsen begrunnes, men den må fremstå som en konkret innsigelse til entreprenørens krav. 

31.januar 2020 avsa Høyesterett en dom som avklarer at det ikke er krav om at innsigelsene må begrunnes. Høyesterett kom til at kravet til innsigelse er begrenset «til en tilkjennegivelse av uenighet uten at det kreves en nærmere begrunnelse». Selv om innsigelsene ikke må begrunnes, skriver Høyesterett at innsigelsene likevel må «identifisere hvilke deler av kravbeløpet i sluttoppstillingen som bestrides, og dette må gjøres på en slik måte at en normalt forstandig underentreprenør kan forstå hvilke betalingskrav som ikke godtas».  

Innen samme frist som for innsigelser må byggherren fremme krav han har mot totalentreprenøren i forbindelse med kontrakten. Herunder krav byggherren kan reise mot totalentreprenøren i forbindelse med oppfyllelsen av kontrakten. Slik som krav på dagmulkt, erstatningskrav for kontraktsbrudd og lignende krav. At slike krav er fremsatt innen innsigelsesfristen betyr ikke at kravet ikke kan være fremmet for sent likevel. I tilfeller der kravet kunne ha vært fremsatt betydelig tidligere og byggherrens passivitet er klanderverdig vil kravene likevel kunne være fremsatt for sent.  

Behandling av mangler som avdekkes i forbindelse med overtakelsen, skal holdes utenfor sluttoppgjørsbehandlingen.  

Uenighet i sluttoppgjøret knytter seg ofte til om det foreligger en endring, størrelsen på vederlagsjusteringskrav, eller krav om fristforlengelse (betydning for dagmulkt). For slike krav må entreprenøren gå til søksmål innen 8 måneder regnet fra endelig overtakelse. Hvis entreprenøren ikke går til søksmål innen denne fristen tapes kravet.  

Dersom partene inngår i forhandlinger, kan det være hensiktsmessig at det avtales en utsettelse av fristen.