Tilbakeholdelse av samsvarserklæringer i elektrikerforhold
Samsvarserklæringer skal dokumentere at utførelse er i samsvar med gjeldende regelverk. Regulering av samsvarserklæringer finner man i byggesaksforskriften i medhold av plan- og bygningsloven, men også i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. I denne artikkelen vil vi gjøre rede for hvilke muligheter en elektriker har til å tilbakeholde samsvarserklæringer som sikring av sitt vederlag. Vi vil primært behandle spesiallovverket for elektrikere, men også si noe om reglene etter plan- og bygningsloven.
1. Samsvarserklæringer etter plan- og bygningsloven
Elektrikeres arbeid kan være omfattet av byggesaksreglene i plan- og bygningsloven ved svakstrømarbeider. Dette kan være montering av alarmsystemer, porttelefoner, brannvarslingsanlegg og lignende.
Plikten til å sende samsvarserklæringer følger blant annet av Byggesaksforskriften (heretter SAK10) § 12-3 bokstav f og § 12-4 bokstav h. Dette innebærer at håndhevings- og sanksjoneringsmulighetene følger av plan- og bygningsloven, ikke av avtale mellom kunden og elektrikeren.
Ansvarlig søker skal innhente samsvarserklæringer og sende disse til plan- og bygningsmyndighetene ved søknad om midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest jf. SAK10.
Eventuelle uoverensstemmelser mellom kunde (tiltakshaver) og elektriker medfører ikke en rett til å holde tilbake samsvarserklæringer overfor kommunen i byggesaken.
I praksis vil ofte tiltakshaveren ha behov for samsvarserklæring raskt for å få tillatelse til å ta bygget i bruk. Dersom elektrikeren ikke har fått oppgjør kan det være grunn til ikke å «prioritere» slikt arbeid før betalingen er gjennomført og heller vente på eventuelt pålegg fra bygningsmyndighetene. Elektrikeren må imidlertid forsikre seg om at han ikke blir økonomisk ansvarlig for urettmessig tilbakehold av en samsvarserklæring. Vi kommer ikke nærmere inn på dette.
Ansvarlig søker har ellers ikke noe myndighet til å pålegge elektrikeren å utstede samsvarserklæring.
2. Samsvarserklæringer etter forskrift om elektriske lavspenningsanlegg
I likhet med samsvarserklæringer i byggesaker, er formålet i elektrikerforhold å dokumentere at et elektrisk anlegg er utført i samsvar med gjeldende regelverk. Plikten til å utarbeide samsvarserklæringer reguleres i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg § 12. Det heter i annet ledd at «Enhver som er ansvarlig for prosjektering, utførelse eller endring av anlegg skal utstede erklæring om samsvar med sikkerhetskravene i kapittel V».
Samsvarserklæringen utstedes av utførende elektrikervirksomhet og skal gis til eier av det elektriske anlegget. På denne måten fungerer samsvarserklæringen som en forsikring om at planlegging, utførelse og eventuell endring av elektriske anlegg skjer i samsvar med gjeldende sikkerhetskrav. Merk forskjellen fra byggesaker etter plan- og bygningsloven der regelen er at samsvarserklæringen skal sendes ansvarlig søker som igjen skal sende denne til kommunen.
I tillegg til samsvarserklæringen skal elektrikeren utarbeide underlagsdokumentasjon som skal gjøre det mulig å vurdere om anlegget er i samsvar med forskriftens krav, jf. forskriftens § 12 tredje ledd. Nærmere krav til underlagsdokumentasjonen vil ikke bli behandlet i denne artikkelen.
3. Retten til å holde tilbake samsvarserklæringer
Tilbakeholdelse av samsvarserklæring ovenfor kontrollmyndighetene, enten det er i relasjon til bygningsmyndighetene eller tilsynsmyndigheten for elektriske anlegg, kan ikke i noe tilfelle anses berettiget. En elektriker kan derfor ikke ovenfor offentlige tilsynsmyndigheter påberope seg et eventuelt betalingsmislighold fra en kunde som grunnlag for ikke å ha utstedt samsvarserklæring i henhold til regelverket. Dette har sin bakgrunn i at kundens mislighold er et kontraktsbrudd ovenfor elektrikeren, og forholdet er således rent privatrettslig og ikke noe det offentlige er bundet av.
I denne sammenheng kan en merke seg at det i praksis er vår erfaring at bygningsmyndighetene og tilsynet for elektriske anlegg, er tilbakeholdne med å pålegge utstedelse av samsvarserklæringer.
Av størst betydning for elektrikeren er muligheten til å holde tilbake samsvarserklæringer ovenfor private parter. Dette vil bli behandlet i det følgende.
Det finnes ingen direkte regulering av tilbakeholdelse av samsvarserklæringer i verken lov eller forskrift. Spørsmålet må derfor bero på hvorvidt man har en tilbakeholdsrett i kraft av kontraktsforholdet mellom elektriker og kunde. En eventuell tilbakeholdsrett oppstår når motparten misligholder sin ytelsesplikt. Betaler ikke en kunde som avtalt kan elektrikeren berettiget holde tilbake hele eller deler av sin ytelse.
Et helt generelt utgangspunkt i ethvert kontraktsforhold er prinsippet om ytelse mot ytelse, det vil si at den ene parts plikt til å yte er betinget av at motytelsen blir prestert. Dette utgangspunktet kan være mer problematisk i elektrikerforhold der arbeidet utgjør tjenestebaserte ytelser, arbeidet skjer over tid og det kan være vanskelig å foreta en utveksling av ytelsene samtidig.
Både håndverkertjenesteloven § 37 og bustadoppføringslova § 46 regulerer etterskuddsbetaling. Dette taler for at en elektriker må se seg nødt til å foreta sluttkontroll og utstede samsvarserklæring før det kan kreves betaling. Da vil kundens betalingsforpliktelse først inntreffe når alle arbeider er gjort – også utstedelse av samsvarserklæring da dette er en del av sluttproduktet.
Begrunnelsen for utgangspunktet om etterskuddsbetaling er at betalingsvegring kan være et naturlig og effektivt motstykke til mislighold fra elektrikerens side. Motsetningsvis kan en tenke seg at tilbakeholdelse av samsvarserklæring er et naturlig og effektivt pressmiddel for elektriker ved manglende betaling fra kunden. Det problematiske er imidlertid at det må foreligge et betalingsmislighold fra kunden, ellers vil elektrikerens tilbakeholdelse være uberettiget. Spørsmålet er således om en elektriker kan avtale seg til andre betalingsformer enn utgangspunktet om etterskuddsbetaling slik at en eventuell tilbakeholdelse lettere kan anses å være i samsvar med kontraktslovgivningen.
I den mer generelle entrepriseretten i næringsforhold er utgangspunktet om etterskuddsbetaling med tiden blitt noe modifisert. Et eksempel på dette er reguleringen av avdragsbetaling i NS 8405 punkt 28. Det har her etablert seg en praksis ved at entreprenøren kan kreve betaling etter hvert som arbeidet skrider frem, også i de tilfellene hvor kontraktsvederlaget er fastsatt til en samlet sum.
Dette er også lovfestet i bustadoppføringslova § 47 slik at avdragsbetaling kan skje etter denne bestemmelsen i forbrukerforhold ved oppføring av ny bolig og ombygging.
En liknende bestemmelse finnes ikke i håndverkertjenesteloven, som gjelder arbeider på eksisterende bygg for forbrukere. Utgangspunktet etter håndverkertjenesteloven § 37 første ledd er at betalingstiden skal avtales. Dette kan åpne opp for at entrepriserettens modifisering av etterskuddsbetaling kan anvendes ved avtale med kunden.
Prinsippet om avtalefrihet gjelder også i avtaler mellom elektriker og næringsdrivende kunder.
Vår anbefaling er derfor at elektrikerne lager avtaler med sine kunder som uttrykkelig regulerer at siste avdragsbetaling skal være gjennomført før sluttkontroll foretas. Siden en samsvarserklæring ikke kan utstedes før sluttkontroll er utført, kan elektrikeren på denne måten forsikre seg vederlaget fra kunden før samsvarserklæringen både kan og må utstedes. På denne måten kan elektrikeren sikre seg betaling, og en samsvarserklæring vil kunne tilbakeholdes mot et eventuelt sluttoppgjør.
Ta kontakt dersom du har noen spørsmål!
