STATSBUDSJETTET 2025 – Noen lekkasjer og ingen overraskelser
Regjeringen la frem sitt forslag til statsbudsjett mandag 7. oktober. Budsjettet var lite oppsiktsvekkende. Heldigvis vil nok mange si. Vanlige folk og det gjengse næringsliv i Norge kan senke pulsen. Men merk at Regjeringen ikke har flertall i Stortinget. Man må vente litt til på hviepuls.
Nedenfor omtaler vi enkelte forhold fra Regjeringens forslag.
Exit-skatten
Exit-skatten tilspisses:
Stortinget har tidligere strammet inn utflyttingsskattereglene. Konsekvensen har vært at utflyttingsskatten ikke lenger bortfaller etter fem år. Videre utløses nå utflyttingsskatt ved overføringer til enhver mottaker som er bosatt eller hjemmehørende i utlandet. Som allerede kjent mener regjeringen at innstramningene ikke har vært tilstrekkelige, og det har også versert et nokså kritisert høringsforslag.
Forslaget som nå fremmes, er i hovedsak i tråd med forslaget i høringsnotatet, men er justert på enkelte punkter. Formålet er å ytterligere hindre tilpasninger for å sikre at verdistigning skattlegges i Norge.
Det ironiske er at utflytting og skatt var lite relevant for den aktuelle persongruppen før vi fikk store skjerpelser i formuesskatten.
Om forslaget står det:
«Forslaget innebærer at retten til utsettelse med betaling av utflyttingsskattekravet begrenses til 12 år. Skattyter kan velge mellom umiddelbar betaling, rentefrie rater over 12 år, eller betaling ved utløpet av 12-årsfristen med tillegg av renter. Utsettelsesadgangen bortfaller ved realisasjon, uttak fra aksjesparekonto, utdelinger og ved overføring fra utflyttet skattyter til mottaker som ikke er skattemessig bosatt eller hjemmehørende i Norge. Departementet foreslår videre at det gis mer generelle regler om opplysningsplikt for saker om utsettelse med betaling av utflyttings- skattekravet. Det foreslås også enkelte justeringer i reglene om sikkerhetsstillelse. Når det kreves sikkerhet for skattekravet, skal pant i de utflyttingsbeskattede eiendelene som hovedregel anses tilstrekkelig.
Regjeringen foreslår å øke beløpsgrensen for å bli omfattet av utflyttingsskatten fra 500 000 kroner til 3 mill. kroner. I tillegg gjøres beløpet til et bunnfradrag. Dette innebærer en lettelse også for de som flytter ut med en latent gevinst på over 3. mill kroner. Det foreslås en nedre grense på 100 000 kroner for å fastsette utflyttingsskatt ved over- føring av aksjer mv. til mottaker bosatt eller hjemmehørende i utlandet. Videre foreslås det endringer i virkeområdet for reglene om utflyttingsskatt. Aksjesparekonto og kapitalforsikring skal omfattes av reglene.»
Formuesskatt
Økning i bunnfradrag
Bunnfradraget er foreslått økt fr fra 1,7 mill. kroner (3,4 mill. kroner for ektepar) i 2024 til 1,76 mill. kroner (3,52 mill. kroner for ektepar) i 2025.
Formuesskattens fordeling mellom stat og kommune endres:
Både kommunen og staten tar inn formuesskatt, men slik at kommunen selv har kunnet bestemme egen andel inntil 0,7 pst. Kommunenes spillerom med å tiltrekke seg kapitalsterke innbyggere skal nå innsnevres. I budsjettet er det foreslått at staten skal øke sin andel, og at kommunene skal få redusert sin andel tilsvarende. Tiltaket er et oppfølgingspunkt fra et tidligere stortingsvedtak om å redusere den kommunale formuesskatten over to år. I første omgang foreslås kommunenes andel redusert fra 0,7 til 0,525 pst. i 2025. Den statlige skattøren økes i trinn 1 fra 0,3 til 0,475 pst. og i trinn 2 fra 0,4 til 0,575 pst. Samlet er endringene provenynøytrale.
Ordning med utsatt betaling av formuesskatt
Formuesskatten vil særlig i uår være en belastning. For enkelte vil belastningen være for stor. Regjeringen åpner for en ny ordning med utsatt betaling av formuesskatt. Skatten som utsettes, skal i tilfelle fremføres med en rente på markedsvilkår. Departementet tar sikte på at ordningen skal få virkning for inntektsåret 2026. Den nærmere utformingen av ordningen vil bli presentert i et eget høringsnotat.
(Et hjertesukk fra en skatteadvokat:
Det er delte meninger om formuesskatten. Omfordelingshensyn står sentralt fra et samfunnsperspektiv. Verken økonomi- eller skattekompetanse er nødvendig for å forstå og anerkjenne argumentet. Å forstå formuesskattens virkninger for eierne er derimot en tung materie. Det kreves både økonomi- og skattekompetanse. Aller helst bør man også være eier selv for å virkelig forstå hvordan skatten virker. I jusen ville vi kalt dette en «oppoverbakke-sak».
Fra det samme samfunnsperspektivet er det likevel grunn til å våkne. Formuesskatten har, som alle andre skatter, en slagside; arbeidsplasser, investeringer i morgendagen og muligheten til å «få det til». Virkningene av skatten angår alle. Dessverre kommer debatten sjelden så langt. Den sporer av lenge før.)
Øvrige synlige endringer
Den ekstra arbeidsgiveravgiften på 5 % på arbeidsinntekt over NOK 850 000 er foreslått avviklet.
Merverdiavgiften på vann- og avløpstjenester i Norske kommuner er foreslått redusert med 10 prosentpoeng, fra 25 % til 15 %, fra 1. mai 2025. Dette må anses som statens bidrag til det enorme behovet for oppgradering av det norske vann- og avløpsnettet, men sannsynligvis vil ikke brukerne få en lavere regning. Vi antar kommunene skrur opp avgiftene tilsvarende, slik at sluttsummen på regningen blir lik, men en større andel tilfaller kommunene. Hvis ikke denne justeringen skjer, kan etterslepet på vedlikehold økes ytterligere.
Flypassasjeravgiften er foreslått redusert med nesten 30 %
De særnorske klimaavgiftene trappes videre opp samtidig som EU trapper opp sitt kvotesystem.
Det er foreslått et bunnfradrag på NOK 15 000 på skatten på overskuddsstrøm fra solsceller i privat bolig, men næringsbygg er ikke nærmere kommentert.
