Siste entrepriserettslige avgjørelser

 
 

De siste månedene har det kommet flere avgjørelser fra domstolene som er relevante for bygg og anleggsbransjen. Våre entrepriseadvokater Emilie Kristoffersen Søgård og Anders Plassen gir en kort oppsummering av dommene nedenfor.   

HR-2023-766-A  

Høyesterettsdommen behandler i denne saken om det er nok å sende en forliksklage for å avbryte åttemånedersfristen i NS 8407 eller om forliksrådets innstilling også må følges opp med en stevning til tingretten, for at entreprenørens krav på vederlagsjustering eller fristforlengelse ikke skal gå tapt. Hvis det må følges opp med en stevning var det også et spørsmål om stevningen måtte tas ut innen tre måneder eller innen ett år etter forliksrådets innstilling.  

Høyesterett kom frem til at forliksrådets innstilling må følges opp med en stevning til tingretten innen ett år for at kravet skulle være i behold.  

Dommen statuerer at dere må 1) sende forliksklage innen åttemånedersfristen og 2) følge opp med en stevning innen ett år fra innstillingen i forliksrådet. 

Les hele dommen her: https://lovdata.no/pro/#document/HRSIV/avgjorelse/hr-2023-766-a?searchResultContext=1278&rowNumber=1&totalHits=4  

LB-2022-156536    

Borgarting lagmannsrett behandlet i denne saken om krav i et sluttoppgjør var prekludert. Krav i sluttoppstilling blir prekludert dersom underentreprenøren ikke sender en sluttoppstilling innen to måneder etter overtakelse eller etter dette innen en frist på minst 14 dager som hovedentreprenøren fremsetter.   

Lagmannsretten kom frem til at overtakelse mellom underentreprenør og hovedentreprenør skjedde ved hovedentreprenørens overtakelsesforretning med byggherre. Lagmannsretten begrunner dette med at underentreprenøren var informert om overtakelsesforretningen og informert om at hovedentreprenøren anså overtakelsesforretningen med byggere som en overtakelse av underentreprenørens arbeider også.  

Underentreprenøren sendte imidlertid ikke inn sluttoppstilling innen to måneder etter hovedentreprenørens overtakelsesforretning med byggherre. Hovedentreprenøren sendte en uke etter overtakelsesforretningen en e-post til underentreprenøren der de satt en frist på å inngi sluttoppstilling innen 14 dager etter overtakelsesforretningen, en uke etter e-posten ble sendt.  

Lagmannsretten kom til at siden hovedentreprenøren ikke hadde satt en frist på 14 dager fra e-posten ble sendt var ikke kravene prekludert.  

Husk når dere ikke har mottatt sluttoppstilling fra underentreprenøren innen tomånedersfristen og skal gi en tilleggsfrist på 14 dager, at den løper fra dere gir tilleggsfristen, ikke fra overtakelsen.  

Les hele dommen her: https://lovdata.no/pro/#document/LBSIV/avgjorelse/lb-2022-156536?searchResultContext=1508&rowNumber=1&totalHits=1  

LG-2022-45561 

Saken gjaldt tvist om sluttoppgjør i entrepriseforhold (NS 8406) og reiste spørsmål om entreprenørens krav på vederlag for tilleggsarbeid, omgjøringsarbeid, produksjonsforstyrrelse, og hvilke mengder og enhetspriser som skulle legges til grunn. Det ble også fremmet flere krav til defensiv motregning fra byggherre: dagmulkt, feilutbetaling, prisavslag og erstatning. 

Etter en konkret vurdering kom lagmannsretten til at entreprenørens krav i svært liten grad førte frem. Gulating lagmannsrett forkastet derfor anken til entreprenøren og kom til at byggherre hadde vunnet saken medhold fullt ut. 

Et av entreprenørens endringskrav, som i utgangspunktet ga krav på vederlagsjustering, gjaldt bygging av en natursteinmur. Lagmannsretten konkluderte med at det forelå konflikt mellom konkurransegrunnlagets krav til maksimalhøyde for muren og krav til betongoverdekning for armeringen på den andre siden. Dette representerte en prosjekteringsfeil som byggherren i utgangspunktet måtte bære de økonomiske konsekvensene av, jf. NS 8406 punkt 18.1 bokstav a og 19.4.  

Entreprenøren vant likevel ikke frem med endringskravet ettersom han hadde misligholdt plikten til å "i forbindelse med sin produksjonsplanlegging gjennomgå byggherrens leveranser og annen medvirkning med sikte på produksjon", jf. NS 8406 pkt. 18.2 første ledd. Etter lagmannsrettens vurdering stiller bestemmelsen krav til at entreprenørens gjennomgang av byggherrens leveranser må være "forsvarlig", og at entreprenøren ikke kan kreve kompensasjon for "merarbeid som burde ha vært unngått ved lojal og kompetent gjennomgang". Om forsvarlighetskravet er oppfylt beror etter lagmannsrettens syn på "hvor synlig den er, blant annet ut fra hvor nært svikten i prosjekteringen ligger entreprenørens eget fagområde og konkrete arbeidsoppgave".  

Les hele dommen her for en nærmere beskrivelse av hvilke krav til stilles til entreprenørens gjennomgang av byggherres leveranser ved sin produksjonsplanlegging: 

https://lovdata.no/pro/#document/LGSIV/avgjorelse/lg-2022-45561/KAPITTEL_3-4-8-5 

LH-2022-142606 

Saken gjaldt byggherres krav om erstatning etter vannskade i en kjeller ved et bygg på Forsvarets operative hovedkvarter. Lagmannsretten måtte ta stilling til om de tre involverte entreprenørene var erstatningsansvarlige for tapet som følge av vannskaden. Saken reiste videre spørsmål om et eventuelt erstatningsansvar skulle avkortes som følge av byggherrens egne forhold.  

Alle entreprenørene hadde handlet uaktsomt. Skaden ville likevel inntruffet selv om én av entreprenørenes handlinger tenkes borte, fordi de øvrige årsaksfaktorer ville utløst skaden. Samtlige av de tre totalentreprenørene anførte dette som frifinnelsesgrunn. At totalentreprenørene skulle blitt frifunnet i et tilfelle som dette ville det fremstå som urimelig, ettersom alle entreprenørenes handlinger hadde forårsaket vannskaden. Lagmannsretten konkluderte med at entreprenørene var solidarisk ansvarlig for byggherres tap og at entreprenørene skulle være en lik del av erstatningsbeløpet i det innbyrdes forholdet mellom entreprenørene 

Lagmannsretten kom likevel til at erstatningsansvaret måtte reduseres på grunn av forhold byggherren svarte for. På grunnlag av funksjonsfordelingsprinsippet i entrepriseretten og prinsippet om at byggherrer svarer for feil begått av andre sideordnede entreprenører, overfor entreprenøren, ble entreprenørenes ansvar halvert. Etter dommernes vurdering måtte byggherre bære risikoen for at oppgaver falt mellom to stoler med den kontraktsmodellen byggherren hadde valg – sideordnede totalentrepriser.  

Les hele dommen her for en nærmere redegjøre av hvordan lagmannsretten vurderte de konkurrerende samtidige årsakene til vannskaden, og grunnlaget for reduksjonen av entreprenørenes erstatningsansvar:  

https://lovdata.no/pro/#document/LHSIV/avgjorelse/lh-2022-142606/KAPITTEL_3-4 

 
 

Kontaktpersoner

Aktuelt, Skatt, KlimaAdvokatfirmaet BerngaardNYHET, Fagartikkel