Mange arbeidsavtaler har en standardbestemmelse som gir arbeidsgiver rett til å gjøre trekk i senere lønnsutbetalinger dersom det har blitt utbetalt for mye i lønn. Høyesterett (under dissens 4-1) har nå, som forventet, fastslått at en slik generell bestemmelse ikke oppfyller kravene til lønnstrekk etter arbeidsmiljøloven.
I arbeidsmiljøloven er det i utgangspunktet et forbud mot trekk i lønn. Dette gjelder likevel ikke «når det på forhånd er fastsatt ved skriftlig avtale», jf. § 14-15 2) c). Det Høyesterett skulle ta stilling til var om det etter loven er tilstrekkelig at avtalen gir arbeidsgiver en generell trekkadgang ved fremtidige feilutbetalinger, eller om det kreves at avtalen regulerer en mer konkret trekksituasjon.
Flertallet la særlig vekt på arbeidsmiljølovens formål. «Formålet er, kort sagt, at arbeidstakerne skal motta lønnen mest mulig ubeskåret, og at lønnen skal være forutsigbar for dem.» (avsnitt 38.)
Konklusjonen oppsummeres i avsnitt 45. «Konsekvensen er etter min mening at bestemmelsen må tolkes slik at den avtalen lønnstrekket bygger på, må konkretisere det aktuelle lønnstrekket i en slik grad at arbeidstakeren beholder forutsigbarhet for sine lønnsutbetalinger.» Dette innebærer i praksis at avtalen må inngås samtidig eller etter feilutbetalingen har skjedd.
Flertallet bemerker for øvrig at denne regelen ikke er til hinder for at et lønnstrekk kan konkretiseres på et tidligere tidspunkt. I en uttalelse uten direkte betydning for avgjørelsen sier flertallet det at «En avtale som for eksempel gir arbeidsgiveren anledning til lønnstrekk for å dekke avtalte husleie- eller kantinekostnader arbeidstakeren løpende pådrar seg, mener jeg må kunne inngås allerede i arbeidsavtalen. Forutsigbarheten for lønnsutbetalingene vil da være i behold.»
- Arbeidsgivere må innrette seg etter dommen. Det innebærer at fremtidige lønnstrekk må avtales særskilt med den ansatte, og ikke lenger kan begrunnes alene i et slikt standardvilkår, sier senioradvokat Ida Tungehaug.
I den konkrete saken ble det også vurdert et tilbakebetalingskrav etter den ulovfestede regelen om oppgjørskorreksjon (condictio indebiti). Heller ikke dette førte frem.
Les dommen i sin helhet her: HR-2021-2532-HR-2021-2532-A
Har du spørsmål om lønnstrekk, ta kontakt med advokatene Malin Hauglum Rørvik og Ida Kristine Tungehaug.
