Nyhetsbrev fra Berngaards teknologigjeng. Hold deg oppdatert på teknologifronten!
Ny lov skal verne forbrukere av digitalt innhold
Fra nyttår styrkes forbrukernes rettigheter når vi kjøper tjenester med digitalt innhold. Typiske eksempler på tjenester som omfattes av digitalytelsesloven er tjenester som leveres av mobiloperatører, leverandører av strømmetjenester, sosiale medier, spillselskaper mv.
+ Les mer her
Loven gir eksempelvis forbrukeren rett til å heve avtalen hvis leverandøren gjør endringer som påvirker forbrukeren negativt, for eksempel hvis en sentral del av innholdet i løsningen blir fjernet. Det er også forbudt å avtale lenger bindingstid enn seks måneder, med mindre forbrukeren får en økonomisk fordel, eksempelvis en rabattert pris i bindingstiden. Det kan uansett ikke avtales lenger bindingstid enn 12 måneder, uavhengig av økonomiske fordeler.
I tillegg til å beskytte forbrukerens rettigheter, skal loven bidra til å skape klarhet og forutsigbarhet for både forbrukerne og leverandørene. Loven fastsetter klare regler for avtaleforholdet mellom partene, og etablerer prosedyrer for klage- og tvisteløsning.
Det er viktig å merke seg at digitalytelsesloven kommer i tillegg til andre lover og regler som gjelder for leveranse av tjenestene, som for eksempel markedsføringsloven, personvernregelverket mv.
Dette har vi skrevet mer om her:
https://www.berngaard.no/aktuelt/leverer-ditt-selskap-digitale-tjenester-til-forbrukere
Fortsatt en plass for blokkjede og virtuell valuta etter FTX-skandalen
Blokkjedeteknologi er mye mer enn kryptovaluta! Mange har spådd teknologien nord og ned etter FTX-skandalen i høst. Det har vi ingen tro på.
+ Les mer her
FTX var en av verdens største kryptovalutabørser som gjorde det mulig for kunder å handle virtuelle valutaer. Høsten 2022 ble det avslørt at kryptobørsen brukte kundenes penger i risikable investeringer, deriblant i FTX sin egen kryptomynt. Dette medførte at en rekke kunder ville ta ut pengene sine, men børsen kunne ikke betale dem ut og kollapset. FTX søkte deretter om konkursbeskyttelse, som konkluderte med at FTX-sjefen hadde begått svindel og misbrukt kundemidler. Skandalen hadde en kjølende effekt på markeder for blokkjede og virtuell valuta, og mange spådde at virtuell valuta og blokkjede ikke lenger har livets rett.
Blokkkjede er ikke død!
Blokkjede kan enkelt forklares med en sammenkoblet kjede av informasjon delt inn i blokker. Når informasjonen først er skrevet på blokkjeden, kan den ikke endres.
Selv om FTX-skandalen har hatt en kjølende effekt i bransjen så er det viktig å huske på at blokkjede kan brukes til mer enn å registrere virtuelle valutatransaksjoner. For eksempel bruker næringer innen sirkulær økonomi og primær- og sekundærnæringen teknologien for å sikre korrekt informasjon i hele næringskjeden. Et kjent italiensk ølmerke bruker for eksempel teknologien til å registrere data om alt fra hvetekvaliteten til flasken er ferdigbrygget. Blokkkjedeteknologien kan derfor spille en stor rolle i det grønne skiftet, ved at man får god dokumentasjon på produkters opphav i hele verdikjeden. EU har imidlertid foreslått reguleringsforslag som kan påvirke utviklingen av blokkjedeteknologien negativt i andre næringer.
"Dette har vi skrevet nærmere om her:
https://www.digi.no/artikler/debatt-eu-risikerer-a-bremse-utviklingen/523622/?p=8a89e7eb
OpenAI og ChatGPT
OpenAI har vært julens store snakkis. Nå kan man enkelt få pc-en til å skrive tekster ved bruk av ChatGPT og å lage bilder ved hjelp av DALL-E. Det finnes selvsagt en rekke juridiske utfordringer knyttet til bruk av chat GPT og andre maskinlæringsteknikker.
+ Les mer her
ChatGPT (Generative Pre-training Transformer) er en maskinlæringsteknikk som brukes for å generere naturlige og meningsfulle tekster.
DALL-E (Deep Artist that Learns to Create) er en maskinlæringsteknikk som gjør det mulig å generere bilder fra tekstbeskrivelser.
ChatGPT (Generative Pre-training Transformer) er en maskinlæringsteknikk som brukes for å generere naturlige og meningsfulle tekster.
DALL-E (Deep Artist that Learns to Create) er en maskinlæringsteknikk som gjør det mulig å generere bilder fra tekstbeskrivelser.
En utfordring er spørsmålet om ansvar og erstatning ved feil svar. Hvis en chatbot som er basert på GPT-teknologi gir feil informasjon på grunn av en feil i modellen, kan det få store konsekvenser for brukerne, men ikke regn med å kunne gjøre noen ansvarlig. Løsningen brukes på egen risiko!
En annen utfordring er selvsagt personvern og databeskyttelse. Chatboter samler inn og lagrer store mengder data om brukernes samtaler og interaksjoner, og det er viktig at denne informasjonen behandles på en sikker og etisk forsvarlig måte. Utviklerne av chatboter må derfor sørge for å ha rutiner for behandling av personopplysninger og for å sikre at brukernes rettigheter etter personvernlovgivningen blir respektert. Brukerne må også utvise stor forsiktighet når man bruker løsningen, slik at man ikke deler personopplysninger eller forretningshemmeligheter med maskinen.
En tredje utfordring er spørsmålet om opphavsrett og immaterielle rettigheter. Chatboter og DALL-E kan generere store mengder innhold som kan være omfattet av opphavsretten, for eksempel ved å lage nye tekster eller bilder basert på eksisterende materiale. Det er viktig at utviklerne av chatboter sørger for å respektere andres opphavsrett og immaterielle rettigheter, og at de har de nødvendige lisensene og avtalene på plass for å bruke eventuelt eksisterende materiale på en lovlig måte. Og den som lager tekst eller bilde basert på denne teknologien kan risikere å bli ansvarlig hvis det som lages har for stor likhet med vernet materiale. Regelverket er langt fra ferdig utviklet på dette området.
PS: Teksten i dette avsnittet er opprinnelig produsert av ChatGPT, men er selvsagt redigert, supplert og kvalitetssikret av oss. Dette viser hvor nyttig verktøyet kan være for den som har kompetanse til å kvalitetssikre teksten som produseres. For dem som ikke har tilstrekkelig kompetanse kan verktøyet være «livsfarlig» å bruke.
Varemerkeregistrering av NFT-er
EU har laget et mer presist regelverk for varemerkeregistrering av NFT-er.
+ Les mer her
Kort om hva en NFT er
NFT står for Non-Fungible Token, og er en unik digital eiendel som kan verifiseres som ekte ved hjelp av blokkjedeteknologi. NFTer kan være alt fra «kryptokunst», som digitale bilder, videoer, lydklipp, 3D-modeller og spillobjekter til kjøpsdokument og skjøter. Disse kan som regel kjøpes, selges og byttes på markeder som er bygget på blokkjede. Fordi hver NFT er unik og ikke kan erstattes med en annen, kan de brukes til å representere eierskap til unike digitale eiendeler.
EUIPOs klassifisering av NFT-er
Når man skal registrere et varemerke, må man bestemme hvilke varer og tjenester man ønsker å ha et varemerkevern for, eksempelvis at et bakeri at sin logo (varemerke) skal være vernet for brød og boller. Etter den internasjonale Nice-klassifiseringen er det 42 klasser å velge mellom.
Varemerkemyndighetene i EU (EUIPO) har sett en stor økning de siste årene i antall varemerkesøknader for NFT-er. Ettersom NFT-er kan være vanskelig å klassifisere som en spesifikk kategori med varer/tjenester, valgte EUIPO å innta «virtuelle varer» i klasse 9 som man kunne søke sitt NFT-varemerke registrert under.
Bransjen og EUIPO ser at «virtuelle varer» blir en for upresis ettersom «virtuelle varer» kan være så mye forskjellig, eksempelvis «nedlastbare virtuelle varer», «virtuelle klær», mv.
Som en konsekvens av dette vil neste Nice-klassifisering inkorporere begrepet «nedlastbare digitale filer som er autentisert ved bruk av non-fungible tokens» [vår oversettelse] i klasse 9. Dette vil sannsynligvis bidra til at NFT-er som blir varemerkeregistrert vil ha et mer treffende varemerkerettslig vern.
Klarere krav til deling av data mellom det offentlige og private
EU har vedtatt en forordning som har som mål å gjøre data mer tilgjengelig, øke tilliten til dataformidlingstjenester og styrke datadelingsmekanismene. Den skal gjelde både offentlig og privat sektor, og data underlagt enkelte typer tredjepartsrettigheter.
+ Les mer her
Datastyringsforordningen (Data Governance Act- DGA) ble formelt vedtatt i EU 4. mai 2022, og vil gjelde i EU fra 24. september 2023. For øyeblikket vurderes den i EØS-/EFTA-statene, og blir nok også norsk rett etterhvert.
Forordningen regulerer viderebruk av enkelte kategorier beskyttede data som det offentlige sitter med, for eksempel forretningshemmeligheter, fortrolige statistiske data, data beskyttet av tredjeparts immaterielle rettigheter og personopplysninger.
Videre oppstiller forordningen et varslings- og tilsynsrammeverk for tilbydere av dataformidlingstjenester. En «dataformidlingstjeneste» er en tjeneste som skal etablere kommersielle forbindelser for datadeling, mellom et ubestemt antall registrerte eller datainnehavere på den ene siden og databrukere på den andre siden.
Samfunnet går mot å bli mer datadrevet og forordningen skaper en grobunn for innovasjon både nasjonalt og internasjonalt.
Slipp dataene fri!
Teknologi er en viktig faktor for det grønne skiftet, og økt deling av data vil være en viktig premiss for den teknologiske utviklingen. Dette har vi skrevet mer om her:
https://www.xn--nringslivnorge-0ib.no/digitalisering/slipp-dataene-fri-gjor-grastein-til-gull-og-bidra-til-det-gronne-skiftet/
Hilsen
Elin, Mari, John, Hedda, Ragnhild og Mathias
