Høyesterett definerer «innsigelser» i entrepriseretten
Høyesterett har i en nylig avsagt dom avklart hvilke krav som stilles for at det skal foreligge «innsigelser» mot en sluttoppstilling. Dommen vil kunne ha stor betydning for både entreprenører og byggherrer i forbindelse med håndteringen av sluttoppgjøret.
Det har lenge vært uklart hvor terskelen går for å tilfredsstille kravet til fristavbrytende innsigelser i forbindelse med sluttoppgjøret etter Norsk Standard-kontraktene. Spørsmålet har vært hvorvidt det er tilstrekkelig at mottaker av sluttoppgjøret tilkjennegir en uenighet eller motforestilling mot sluttoppgjøret, eller om det også stilles krav til at avslaget må begrunnes.
Den 31. januar 2020 avsa Høyesterett dom som avklarer at det ikke er krav om at innsigelsene må begrunnes.
Saken gjaldt tvist om sluttoppgjøret mellom Skanska og HGT som underentreprenør. HGTs sluttoppstilling hadde et samlet krav på om lag 59 millioner kroner. I Skanska sin tilbakemelding til sluttoppstillingen, var dette totalbeløpet delt inn i tre kategorier: «Andel godkjent», «Andel avvist» og «Andel ikke ferdigbehandlet». Den siste kategorien gjaldt et beløpt på ca. 28,6 millioner kroner. Kjernen i saken var hvorvidt formuleringen «Andel ikke ferdigbehandlet» oppfylte de krav som må stilles til innsigelser mot en sluttoppstilling.
Avtalen mellom partene var regulert av NS 8415, hvor de nærmere reglene om innsigelser mot sluttoppstillingen følger av pkt. 33.2. Her fremkommer det at hovedentreprenøren må fremsette de innsigelser han har mot sluttoppstillingen innen betalingsfristen. Fremmes ikke innsigelsene innen fristen, taper hovedentreprenøren sine innsigelser. Etter en nærmere vurdering av bestemmelsens ordlyd, standardens system og reelle hensyn, kom Høyesterett til at kravet til innsigelse er begrenset «til en tilkjennegivelse av uenighet uten at det kreves en nærmere begrunnelse» (avsnitt 62). Til støtte for sin konklusjon om at innsigelsen ikke må begrunnes skriver Høyesterett:
«Når rettsvirkningen av at innsigelsene ikke oppfyller kontraktens krav, er at hovedentreprenøren taper sine innvendinger mot kravet, må det vises stor forsiktighet med å innfortolke et begrunnelseskrav som ikke har god støtte i ordlyden eller i standardkontraktens system. Jeg viser dessuten til at et krav om begrunnelse åpner for tvister om begrunnelsens innhold og omfang. Det har også betydning at bestemmelsene om sluttoppgjøret bør være enkle å praktisere og ikke reiser behov for juridisk bistand» (avsnitt 61).
Høyesterett oppstiller likevel enkelte krav til innsigelsene. Selv om innsigelsene ikke må begrunnes, må innsigelsene likevel «identifisere hvilke deler av kravsbeløpet i sluttoppstillingen som bestrides, og dette må gjøres på en slik måte at en normalt forstandig underentreprenør kan forstå hvilke betalingskrav som ikke godtas» (avsnitt 62).
I den konkrete vurderingen av hvorvidt formuleringen «Andel ikke ferdigbehandlet» oppfylte de krav som må stilles til innsigelser mot en sluttoppstilling, kom Høyesterett til at innsigelsen lest i sammenheng med innsigelsesbrevet og den forklarende teksten, oppfylte kontraktens krav.
Høyesterett la her vekt på at «Skanska tok stilling til kravene og bestred alle krav som ikke var eksplisitt akseptert. Disse kravene og beløpene er identifisert og spesifisert i opplistingen. Etter min mening er det ikke tvilsomt at en normalt forstandig underentreprenør måtte forstå dette som en tilkjennegivelse av uenighet.» (avsnitt 72)
Høyesterett oppstiller med dette ikke særlig strenge krav til hva som er å betrakte som en «innsigelse» mot sluttoppstillingen. Dersom underentreprenøren, vurdert som en normalt forstandig underentreprenør, etter en konkret vurdering kan forstå hvilke betalingskrav som ikke godtas, oppfyller innsigelsen kontraktens krav.
Det er verdt å bemerke at selv om denne konkrete saken gjaldt en underentreprisekontrakt regulert av NS8415, så vil Høyesteretts avklaringer av innsigelsesbegrepet også få betydning for tolkningen av kontrakter basert på NS 8405, 8407 og 8517, hvor man finner tilsvarende bestemmelser om innsigelser til sluttoppstillingen.
