Nytt EU-direktiv: EU skjerper definisjon av miljøkriminalitet og bidrar til å beskytte natur og naturressurser.
EU-kommisjonen la 15. desember 2021 ut forslag til nytt miljøkriminalitetsdirektiv som blant annet har til formål å følge opp ambisjonene i EUs «Green Deal» og handlingsplanen for en sirkulærøkonomi, se pressemelding her. Forslaget til nytt direktiv vil innebære en opphevelse av det tidligere miljøkriminalitetsdirektivet 2008/99/EF, og følger tre hovedlinjer:
(1) Nye typer handlinger definert som miljøkriminalitet
(2) Nytt krav til høyere minimumsnivåer for straffesanksjoner
(3) Nye typer sanksjoner for miljøkriminalitet
Sammenlignet med det tidligere miljøkriminalitetsdirektivet innebærer forslaget at nye former for miljøkriminalitet (i europeisk sammenheng) blir straffbare i EUs medlemsland. Dette gjelder blant annet:
· Ulovlig handel med tre
· Ulovlig skipsopphugging
· Ulovlig benyttelse av vann
· Alvorlige brudd på EUs kjemikalie- og produktregelverk
· Alvorlige brudd på plikten til å utarbeide konsekvensutredninger
Forslaget innebærer videre at minstekravene til alvorlig miljøkriminalitet blir harmonisert i EUs medlemsland. Minstekravet innebærer at ved miljøkriminalitet som forårsaker eller kan forårsake dødsfall eller personskade, så skal medlemslandene sørge for at dette kan straffes med fengsel inntil 10 år. På dette punkt er norsk rett allerede i overensstemmelse med minstekravet gjennom straffeloven § 240 som har en øvre strafferamme på inntil 15 år. Det er imidlertid mulig at det må tilføyes et nytt straffealternativ i straffeloven § 240 for å være i overensstemmelse med direktivforslaget.
Forslaget til nytt miljøkriminalitetsdirektiv innebærer på mange måter en understrekning av den straffeskjerpelsen som gradvis har funnet sted i norsk strafferett over mange år. De øvrige forslagene i direktivet til straffbare overtredelse er i allerede i dag langt på vei straffbare i norsk rett, men det vil trolig være behov for å justere norsk regelverk om direktivet blir vedtatt i nåværende form. I et miljøperspektiv er det vel særlig interessant at vesentlige brudd på plikten til å utarbeide konsekvensutredninger foreslås å bli straffbare. Dette gjør det trolig også nødvendig å se nærmere på kommunens rolle som kravsstiller ved utarbeidelse av konsekvensutredninger.
Direktivet legger også opp til nye sanksjoner knyttet til miljøkriminalitet, utover ren fengsels- og bøtestraff. En av sanksjonene som foreslås er gjenopprettelse av naturmiljøet, men slike sanksjoner finnes allerede i dag i norsk rett, blant annet som forvaltningsrettslig sanksjon i naturmangfold- og forurensningsloven. Dersom forslaget fra EU innebærer at gjenopprettelse av naturmiljøet skal være en strafferettslig sanksjon vil det være behov for i norsk rett å trekke opp grensene mellom hva som er forvaltningsrettslige- og hva som er strafferettslige sanksjoner på nytt.
Det er også viktig å se dette direktivet i sammenheng med EUs forslag til ny transportforordning som tidligere er omtalt av Berngaard. Samlet ser vi nå en økende tendens til internasjonalt samarbeid om miljøkriminalitet, hvor grensekryssende transport av avfall er et av flere satsingsområder.
