EU foreslår nye regler som skal gjøre det lettere for forbrukere å kreve reparasjon av varer
EU-kommisjonen har nylig lagt frem et direktivforslag (COM (2023) 155) som skal fremme reparasjon av varer. Bakgrunnen for forslaget er EU-kommisjonens satsning på å nå målet om et grønt skifte og European Green Deal.
Direktivforslaget har et todelt formål. For det første skal det styrke forbrukernes rettigheter ved å fastsette regler som åpner for en rett til reparasjon av varer. For det andre skal reglene bidra til et mer bærekraftig forbruk.
Hva betyr direktivforslaget for deg som er produsent eller selger?
Direktivet gir forbrukere en rett til å kreve retting av forbruksvarer i ni bestemte produktkategorier. Produktkategoriene omfatter blant annet vaskemaskiner, tørketromler, oppvaskmaskiner, støvsugere, elektroniske skjermer og mobiltelefoner.
En generell plikt til å reparere forbruksvarer
Produsenter og selgere av forbruksvarer pålegges en generell reparasjonsplikt. Plikten til reparasjon gjelder uavhengig av hvilket ansvar produsenten eller selgeren har etter norsk forbrukerlovgivning. Forslaget utvider dermed norske produsenters ansvar overfor forbrukere, samtidig som det sikrer forbrukere en rett til reparasjon.
Reparasjonsplikten gjelder imidlertid bare dersom det er mulig å reparere produktet. Produsenten kan også inngå avtaler med tredjeparter for å oppfylle sin reparasjonsplikt.
I hvilke tilfeller er selger unntatt reparasjonsplikten?
Utgangspunktet i norsk rett i dag er at forbrukere kan velge mellom å kreve retting og omlevering. Selger er bare unntatt fra retteplikten dersom det er urimelig eller volder selgeren urimelige kostander å rette mangelen. I direktivforslaget skal det mer til for at selger skal kunne nekte retting, det må være umulig. Det skal gjøre det enklere for forbrukeren å kreve reparasjon av varen.
Merk at forbrukerens rett til å kreve reparasjon ikke nødvendigvis innebærer at reparasjonen skal være kostnadsfri. I tilfellene hvor produsenten eller selger er uten ansvar for feilen, vil de etter direktivforslaget kunne kreve betalt av forbrukeren for reparasjonen.
Plikt til å informere forbrukere om reparasjonsretten
Direktivforslaget pålegger produsenter og selgere en plikt til å informere sine kunder om at de har en reparasjonsrett. Informasjonen om rett til reparasjon må være enkelt tilgjengelig, og den må gis på en klar og forståelig måte. I tillegg må reparatører utlevere skjema med informasjon om reparasjonstilbud til forbruker, dersom forbruker etterspør det.
Avtaler som ikke er i tråd med reglene i direktivforslaget binder ikke forbrukeren
Avtaler som forbrukeren inngår med produsent eller selger, som avviker fra direktivforslaget, og som er til ugunst for forbrukeren, skal ikke anses bindende. Dermed kan flere avtaler settes til side dersom de ikke ivaretar forbrukerens reparasjonsrett.
Produsent eller selger ilegges sanksjoner dersom reglene i direktivforslaget ikke følges:
Direktivforslaget bestemmer også at medlemsstatene har en plikt til å fastsette sanksjoner for overtredelse av nasjonale lovbestemmelser som gjennomfører direktivet. Sanksjonene må være både effektive, forholdsmessig og avskrekkende.
Hva skjer nå?
Nå har Justis- og beredskapsdepartementet sendt direktivforslaget på høring, og høringsinstansene er særlig bedt om å gi en redegjørelse av hvilke økonomiske og administrative konsekvenser direktivforslaget kan få for virksomheter dersom forslaget gjennomføres i norsk rett.
